Da Erlend Bores metalldetektor gikk av i sommer på øya Rennesöy i Sør-Norge, trodde han at han hadde oppdaget sjokolademynter. Imidlertid var oppdagelsen hans mye mer verdifull. Ole Madsen, direktør ved Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger, sier det er ganske uvanlig at «det ble oppdaget så mye gull på en gang».

På den fjellrike øya Rennesöy begynte Bore sin forskning i august. Hans første oppdagelser var verdiløse, men så snublet han over noe «helt utenfor fatteevnen», en gullskatt som veide mer enn hundre gram.

AP Agency slår fast at etter norsk lov regnes gjenstander fra før 1537 og mynter laget før 1650 som statseiendom og folk er pålagt å returnere dem. De som fant dem har krav på belønning, men det er foreløpig ikke klart hvor mye det blir i Borons tilfelle, skriver han. byrå AFP.

Haakon Reiersen, ekspert på Skandinavias jernalder, sa at de tynne ensidige medaljongene dateres til rundt 500 e.Kr. Han sa at gullanhengene og -kulene var en del av et «veldig prangende halskjede» laget av dyktige gullsmeder og båret av de mektigste medlemmene av samfunnet på den tiden.

Sigmund Oehrl, ekspert på disse gjenstandene ved Stavanger arkeologiske museum, sa at rundt tusen lignende medaljonger er oppdaget så langt i Norge, Sverige og Danmark.

Reiersen la til at en lignende skatt ikke har blitt oppdaget i Norge siden 1800-tallet og er uvanlig selv i sammenheng med hele Skandinavia. Anhengene viser vanligvis den germanske guden Odin som helbreder sønnens syke hest. – Hestens symbol representerte sykdom og utmattelse, men samtidig håpet om bedring og et nytt liv, forklarte Haakon Reiersen.

Skatten Erlend Bore har oppdaget vil trolig bli stilt ut på Arkeologisk museum ved Universitetet i Stavanger.