i går 15/11/2022 22:06
To personer døde tirsdag kveld i Polen etter at en bortkommen rakett skal ha landet nær grensen til Ukraina. Vi snakker om mulig aktivering av artikkel 4 og 5 i den nordatlantiske traktaten. Vi forklarer hva dette betyr.
Å dele
pålegge
Sjekket inn
Å dele
Del artikkelen
Du må være logget inn for å lagre en artikkel.
Kunne ikke lagre endringer. Prøv å logge på igjen og gjenta handlingen.
Hvis problemene vedvarer, vennligst kontakt administratoren.
Det har oppstått en feil
Hvis problemene vedvarer, vennligst kontakt administratoren.
Kreditt: Getty Images/Sean Gallup
Tirsdag ettermiddag skjedde en eksplosjon på Polens territorium i byen Przewodów, tilsynelatende var det en russisk rakett, men polske myndigheter har foreløpig ikke bekreftet opplysningene. Men de bekreftet døden til to personer.
TASR rapporterer at det var en bortkommen russisk rakett, rapporterte AP, som siterer en senior amerikansk etterretningstjenestemann. Pentagon har imidlertid ennå ikke bekreftet denne nyheten. Polen er et medlemsland NATOdette har ført til en debatt om alliansen skal svare under artikkel 4 og 5. Vi vil forklare hva dette betyr nedenfor.
Nordatlantisk traktat
Alle medlemslandene i den nordatlantiske alliansen er bundet av den nordatlantiske traktaten av 4. april 1949, undertegnet i USAs hovedstad, Washington DC. Den består av totalt 14 artikler som er bindende for alle medlemmer på det tidspunktet deres påmelding godkjennes. Ved et angrep på et medlem av alliansen står det tydelig her hvordan de andre statene vil reagere.
Artikkel 6 i den nordatlantiske traktaten sier at et angrep på Alliansen er et angrep «på territoriet til en kontraherende part i Europa eller Nord-Amerika, i de algeriske avdelingene i Frankrike, på territoriet til Tyrkia eller på øyene under jurisdiksjonen til en kontraherende part i den nordatlantiske regionen nord for Kreftens vendekreds.»
Dette gjelder også angrepet mot «til de væpnede styrker, fartøyer eller luftfartøyer til en kontraherende part som befinner seg i eller over deres territorium eller i ethvert område i Europa hvor troppene til en kontraherende part har vært stasjonert etter datoen da den nordatlantiske traktaten trer i kraft.»
Albania (tilslutningsår: 2009)
Belgia (inntredensår: 1949)
Bulgaria (inntredensår: 2004)
Montenegro (inntredensår: 2017)
Tsjekkia (innreiseår: 1999)
Danmark (innreiseår: 1949)
Estland (inntredensår: 2004)
Frankrike (inntredensår: 1949)
Kroatia (innreiseår: 2009)
Island (innreiseår: 1949)
Italia (inntredensår: 1949)
Canada (inntredensår: 1949)
Litauen (inntredensår: 2004)
Latvia (inntredensår: 2004)
Luxembourg (inntredensår: 1949)
Ungarn (innreiseår: 1999)
Tyskland (innreiseår: 1955)
Nederland (innreiseår: 1949)
Norge (inntredensår: 1949)
Polen (innreiseår: 1999)
Portugal (innreiseår: 1949)
Romania (innreiseår: 2004)
Hellas (inntredensår: 1952)
Nord-Makedonia (innreiseår: 2020)
Slovakia (inntredensår: 2004)
Slovenia (innreiseår: 2004)
Storbritannia (innreiseår: 1949)
Amerikas forente stater (innreiseår: 1949)
Spania (innreiseår: 1982)
Tyrkia (innreiseår: 1952)
Når angrepet er bekreftet, møtes rådet, der hver stat er representert, for å diskutere gjennomføringen av denne traktaten. I dette tilfellet vil det opprette underordnede organer, inkludert beskyttelseskomiteen, som vil anbefale de nødvendige tiltakene angående artikkel 3 og 5.
Artikkel 4 og 5
Artikkel 4 inneholder bare forsikringen om at avtalepartene, det vil si NATO-statene, vil rådføre seg med hverandre om situasjonen hver gang, etter en av dems oppfatning, deres territoriale integritet, deres politiske uavhengighet eller deres sikkerhet er truet.
Imidlertid, polsk statsminister Morawiecki Han ringte den polske nasjonale sikkerhetskomiteen i den niende timen. Hvorvidt det virkelig var et russisk angrep er ubekreftet. Ukrainas president Zelensky, tvert imot erklærtat det virkelig var.
Artikkel 5, derimot, omhandler reaksjonen som vil oppstå på Alliansens side dersom et medlem blir angrepet. «(…) I tilfelle et slikt væpnet angrep skal hver (av avtalepartene) i utøvelsen av retten til individuelt eller kollektivt forsvar, anerkjent av artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, yte bistand til avtalepartene den part eller partene som således ble angrepet ved å treffe umiddelbare tiltak på eget initiativ og i avtale med de andre partene, de tiltak som den måtte finne nødvendige, herunder bruk av væpnet makt, for å gjenopprette og opprettholde sikkerheten i Nord-Atlanteren region, står det i artikkelen.
«Ingenting i denne pakt skal begrense, i tilfelle væpnet angrep mot et medlem av De forente nasjoner, den iboende retten til selvforsvar, individuelt eller kollektivt, før Sikkerhetsrådet har truffet tiltak for å opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.»
«Tiltakene som tas av medlemmene i utøvelsen av denne retten til selvforsvar, må umiddelbart bringes til Sikkerhetsrådets oppmerksomhet; de berører ikke Sikkerhetsrådets myndighet og ansvar til når som helst i henhold til denne pakten å treffe de tiltak som det måtte finne nødvendige for å opprettholde eller gjenopprette fred og sikkerhet internasjonalt.
Ethvert slikt angrep må rapporteres til Sikkerhetsrådet. «Disse tiltakene vil avsluttes så snart Sikkerhetsrådet har tatt de nødvendige tiltakene for å gjenopprette og opprettholde internasjonal fred og sikkerhet.» artikkelen avsluttes.
La oss holde hodet kaldt
Presidentkandidaten og tidligere leder av NATOs militærkomité, general Petr Pavel, har allerede rukket å reagere på situasjonen i Polen via Twitter. Den eneste tsjekkeren i den høyeste militære posisjonen i NATO oppfordret alle til å holde hodet kaldt.
«Med nyheter som dette er det viktigste å holde hodet kaldt og vente på bekreftelse fra flere kilder. Hvis det bekreftes, betyr det ikke nødvendigvis oppstart av aktiviteter under artikkel 5 i NATO, og heller ikke at en konflikt mellom NATO og Russland vil bryte ut.» erklært
Det sies at denne informasjonen først må konfronteres med russisk side, og russisk side vil enten melde seg på konfrontasjonen, noe som vil bety ikke bare å tilkalle ambassadøren, men også forklare hvordan en slik situasjon kunne ha oppstått i utgangspunktet. Men det vil ikke være helt uten en militær reaksjon.
«På den annen side er det nødvendig med i det minste forebyggende militære tiltak, som å øke årvåkenheten til luft- og missilforsvaret i Polen, men også i nabolandene, slik at det ikke skjer flere hendelser. Men det betyr på ingen måte at vi bør bekymre seg for å starte en krig med Russland» han la til.
Russisk side har foreløpig avvist ethvert angrep på polsk territorium og kalt nyhetene en provokasjon. «Det var ingen russiske våpenangrep mot mål nær grensen mellom Ukraina og Polen. Restene publisert av polske medier på åstedet i Przewodów har ingenting med russiske våpen å gjøre.» sa hun ifølge serveren NESTE russisk side.
Hvis du fant et tomrom i artikkelen eller har kommentarer, gi oss beskjed.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert