Heltinnen i historien vår er Ing., 28 år gammel. Svatava Hueberová, som har eventyr, reiser, men også kunst i blodet. Livet brakte henne gradvis til Norge, hvor hun jobbet noen måneder på en lokal jordbærfarm i syv år. Mens hun var opp til halsen i denne frukten, bød det seg en gunstig mulighet til å begynne å levere aviser. Men den modige unge kvinnen hadde ingen anelse om gleden som ventet henne.

Norge er et skandinavisk land, så i nord virker det som om det nesten er mørkt i seks måneder i strekk og det er konstant lys resten av året. I fjor var Svatava veldig sliten etter flere måneders hardt arbeid på jordbærfarmen. Sjefen ga ham noen ganger bare fire timers søvn om dagen og ga ham uvanlige oppgaver, som å skifte traktorhjul ved å bruke murstein eller kjøre bil uten lys eller vindusviskere om natten i regnet. Ja, du forsto det riktig, sikkerhet først.

Muligheten for å levere aviser, pakker og magasiner fylte Sváťa med optimisme. Han skal tross alt kjøre bil og levere dagsavisen til postkasser – det er ikke noe vanskelig med det. En erfaren sjåfør klarer å kjøre en varebil med en totalvekt på over 3,5 tonn, som jevnlig mister diesel fra tanken, kjøre gjennom en tunnel under fjordene bak rattet på en bil med død turbolader eller håndtere en vogn lastet i en areal på to kvadratmeter. Ingenting verre kan skje, ikke sant?

Den første fullførte leveringen tvang Svatava til å notere noen spontane observasjoner. Vi transkriberer ordene deres nedenfor for deg i lett redigert redaksjonell form:

På enkelte adresser måtte man imidlertid stoppe, sette på parkeringsbremsen, hoppe ut med en gaselles ynde i sin beste form og levere leselig til en postkasse utilgjengelig med bil. I denne bransjen betyr det bare noen få sekunder, jo raskere du kan fullføre kurset, jo lenger vil du sove. Arbeidet er derfor egnet for idrettsutøvere som lider av søvnløshet.

Forsendelser distribueres ved hjelp av et leveringsnavigasjonssystem, som imidlertid ikke fungerer logisk. Hopper av og til elementer eller går glipp av stopp. Det oppstår også problemer med feil oppgitte adresser. Svatava hevder imidlertid at det ikke er noen logikk i Norge og derfor er alt i orden.

Vår heltinne har fått ytterligere erfaring innen navnefeltet. Ifølge opplysninger har cirka 25 % av den norske befolkningen etternavnet Johansen, 25 % Christiansen, 25 % Olsen og 25 % Larsen. Andre mennesker bor nok ikke der. Morsomme fakta inkluderer at noen ganger bor alle i samme gate og ofte ikke har et navn i postkassen.

Plutselig har vi et problem: hvordan skal Larsen hente den aktuelle pakken? Er det den som bor her eller den som bor ved siden av? Situasjonen kan bare løses med en barnekalkulator. Og postkassene? Et hus, fem esker og Johansen skriver på dem. Hvorfor skrive fornavnet ditt der, når hver leveringsperson vet hvilke varer som tilhører hvem. Løsning? Aliexpress sin krystallkule har bevist seg selv.

Flere notater, denne gangen om utvalgte varebiler:

Motorisert avislevering er ikke noe gøy, spesielt når håndbremsen plutselig ryker. I Norge er det praktisk talt ingen flatmark, nesten alle hus ligger på åser, og merket på 12% stigning eller nedstigning ville være ubrukelig. Her til lands har de kun 60 % økning. Maleriet med en penn beskriver denne autentiske transkripsjonen av Svatavas beretning veldig kortfattet:

«Jeg oppdaget at håndbremsen ikke fungerte på en veldig original måte. Rundt klokken to om morgenen, hjemme hos en avisabonnent, ble den klassiske tipunktskoreografien utført: brems, kutt, håndtak, dør, hopp, salto. , sprint til postkassen, kast dagsavisen, snu og…?

«Min franske bil, litt stolt, bestemte seg for å ikke stå der og vente, og gikk sakte mot den parkerte hvite BMW X6. På ett sekund blinket hele livet mitt foran øynene mine, jeg tok farvel med mine kjære og skrev testamentet mitt. Men i siste øyeblikk tok hjernen min kontroll over handlingene mine og vurderte at det å tilbringe resten av livet i en norsk fengsel for høyt kvalifiserte avvikende motorveiingeniører ikke akkurat var en strålende karriere.

«Drivt av berettiget frykt suste jeg mellom den truede BMW’en og den bevegelige Peugeoten. En gaselle i toppform, med en gepard i hælene, ville være rask som en skilpadde ved siden av meg. Så heroisk, med føttene godt fast. plantet i grusen og hendene mine på panseret på leveringsbilen, klarte jeg å unngå katastrofe, hoppet grasiøst inn i førersetet og bremset plutselig Det var noen få centimeter kort, men jeg flyttelærer ved Galtvort skole for hekseri og trolldom.»

Lærdom fra krisesituasjoner:

Et annet sett med korte og konsise kommentarer evaluerer den femtende dagen for levering:

Etter hundre år (eller mindre?) med praksis har Svatava blitt en matadorbud som kan alle Olsens og Larsen utenat, ikke har behov for speil, elektriske vinduer eller oppvarming. Bare den daglige balansen på grensen mellom liv og mørke dukket opp. Det er i de mest kritiske øyeblikkene, når målet er å sette fyr på bilen og dagspressen, at det trengs et lite mirakel. Det er en som heter Tumnus.

Da hadde den allerede sinte ingeniøren lagt til teamet sitt en kollega, Tumnus, som skulle forhindre sammenbruddet av hele universet ved å holde ham med selskap. Den generelt gode stemningen ble imidlertid ødelagt av den fastkjørte girspaken – se, uten den går det ikke. Situasjonen ble ytterligere krydret av en telefonsamtale med leveringssjefen (samme person som kjørte Svatava til jordbærfarmen), som søvnig informerte eventyrerne om at han ikke hadde en bilreserve og at de måtte ta seg av det. .

Den franske utilitaristen var tydeligvis allerede på vei til bilhelvete (de sier at han absolutt ikke har noen plass i paradis). De nervøse bevegelsene til vår reisende endret retning, mens hun med et djevelsk blikk gikk for å hente bensin og fyrstikker. Men hele planen ble forpurret av Mr. Tumnus ved å overtale Satan inkarnert i kvinnelig form til å finne årsaken til problemet.

Se for deg situasjonen: Klokken er ett om morgenen og to personer klager over en havarert bil, vel vitende om at dieselmotoren trenger diesel for å gå. Resten er for dem en uutforsket stjernetåke. Et intimt møte med Peugeot avslørte imidlertid girskiftemekanismen og en komponent som hadde falt av.

Så det var nok til å sette stykket på plass igjen, men det krevde mye vold, spark i dekkene, roping, oppfinnsomme tsjekkiske banning og enda en tur for fyrstikker og bensin. Vi skal ikke stresse deg, det kirurgiske arbeidet til de to involverte har båret frukter, den ødelagte Peugeoten har begynt å bevege seg igjen. Glede, lykke!

Men bare 200 meter er nok og spaken låses igjen. Uten Mr. Tumnus ville et gammelt leveringskjøretøy ha havnet i flammer og den tsjekkiske ingeniøren ville blitt fengslet. Så hvis noen av dere ønsker å ta med seg dagsaviser til norske postkasser, har vi bare ett råd: ikke gjør det.