Norges offentlige etat med ansvar for barnevern, det beryktede Barnevernet, oppfordrer foreldre på sine nettsider: «Ta en test!» Merkelig formulerte spørsmål venter på deg i testen, for eksempel: «I hvilke situasjoner med barnet mitt er jeg engstelig eller redd? Den spør deg ikke om du føler angst eller frykt, men i hvilke situasjoner. De antar at selve navnet: Barnevernet vil gi deg angst eller frykt uansett. Evaluering (i mitt tilfelle Beskyttende) og den (veldig detaljerte) anbefalingen fra denne testen vil ikke etterlate deg i tvil om retningen Barnevernet sikter med testen og prøver ikke å skjule den i det hele tatt:

Barnevernet, Norges barnevernssystem, har som mål å beskytte barn mot overgrep, omsorgssvikt og andre former for mishandling. Organisasjonen og dens system er basert på troen på at staten har en grunnleggende rolle i å beskytte barns rettigheter og at det er nødvendig å gripe inn dersom disse rettighetene er truet av foreldrene. Det er absolutt ikke noe galt med det.

Barnevernet er den offentlige etaten med ansvar for barnevernet i Norge. Byrå opprettet ved lov i 1992. Dets krefter og metoder er gjenstand for mye debatt og kritikk. Det er 429 Barnevernet-kontorer over hele Norge, som hovedsakelig opererer på bakgrunn av rapporter eller varsler. Dersom byrået mottar en rapport om deg, vil du bli invitert til intervju og deretter vil det bli foretatt videre undersøkelse basert på inntrykket du gjør. Spesielt hjemmebesøk i barnehage, skole, søk etter vitner mv. Dersom anmeldelsen er alvorlig, vil Barnevernet beslutte å ta barnet umiddelbart, med bistand fra politiet. Foreldre har fem minutter på seg til å si farvel og forberede barnets nødvendigheter.

Spesielt når det gjelder innvandrerfamilier, hvor kulturelle forskjeller i utdanning og barnepass kan føre til misforståelser og konflikter om hva som anses som akseptabelt og hva som ikke er det. Utdanningsmetodene varierer betydelig, det som er helt normalt i en kultur kan anses som helt uakseptabelt i en annen.

De ringer fra Barnevernet og kommer alltid i par. Du må lage mat eller leke med barna. De ser på deg og dømmer deg.

I vårt land utløste den mest kjente triste saken om Michálk en internasjonal debatt om praksisen til Barnevernet. I denne spesielle saken ble barna tatt bort på grunn av påstander om fysisk avstraffelse. Fysisk avstraffelse er ulovlig i Norge. Barnevernets beslutninger om å fjerne barn fra familiene deres og plassere dem i fosterhjem resulterer ofte i alvorlig og irreversibel skade på hele familier. Spesielt hvis disse tiltakene tas for raskt eller uten tilstrekkelig gjennomtenkning av alternative løsninger.

I noen tilfeller blir søskenbarn separert og plassert i forskjellige fosterfamilier etter forflytningen, noe som ofte resulterer i tap av morsmål og kulturelle identitet. For ikke å snakke om forstyrrelsen av det unike, naturgitte mor-barn-forholdet. Denne tilnærmingen er i noen kommentarer blitt sammenlignet med historiske tilfeller av tvungen assimilering og «avnasjonalisering».

Kritikken mot det norske barnevernet fortsetter verden over

Strenge forbud mot fysisk avstraffelse krever norske lover, som er svært strenge når det gjelder all fysisk avstraffelse av barn. Dette faktum er i strid med visse kulturelle syn på utdanning og ofte, nettopp av disse grunnene, blir barn trukket tilbake. Det er fortsatt bekymring for at Barnevernet vil ta beslutninger for raskt om å fjerne barn fra deres biologiske familier, og at fosterhjemsplasseringer vil bli forhastet. Enkle kulturelle misforståelser når det gjelder familier med internasjonal opprinnelse eller innvandrerbakgrunn kan føre til feilaktige tolkninger av familiens funksjon og oppdragelsespraksis.

Juridiske kamper fra familier som prøver å omgjøre avgjørelser om fjerning av barn, blir ofte møtt med lange og komplekse rettskamper, med foreldre som neppe vil lykkes i et system der Barnevernet har betydelig autonomi. Antallet feil som er begått støtter ideen om at Barnevernet ikke er tilstrekkelig overvåket. Byrået, beryktet for sitt antall saker over hele verden, har fortsatt for mye makt uten kontroller og balanser.

Det fødes 60 000 babyer hvert år i Norge, Norsk Barnevernet tar seg av 25 000 babyer hvert år, som er en utrolig andel. Barneverns praksis førte til en rekke alvorlige diplomatiske hendelser. Norge ble i 2005 kritisert av FN for å ha 12 500 barn i statlig omsorg, noe som er uvanlig høyt for den norske befolkningen.

Lærere har lov til å overvåke den rapporterte familien gjennom dagen og kan komme og sjekke inn når som helst i løpet av dagen.

Barnevernet vinner ni av ti saker i norske domstoler. I 2015 påviste en norsk domstol at Barnevernet hadde skjult og forfalsket uttalelser for å unngå å måtte returnere den kidnappede sønnen, som fortsatt hadde nære bånd til moren selv etter tre år. En tidligere ansatt i Barnevernet sa til pressen at i Norge er det ikke så vanskelig å bli fosterforeldre, og etterspørselen etter barn er stor.

Til tross for all kritikken har systemet sine tilhengere. De hevder at målet er å beskytte barn og at dets inngrep er berettiget og nødvendig. Saker som Michálk-familien viser imidlertid at systemet oppleves som for rigid og hensynsløst grusomt. Spesielt sett fra utenlandske familier, familier til utlendinger og innvandrere.

Det er bare et spørsmål om tid før en annen menneskeskjebne blir ødelagt i Barnevernet. Barnevernet har ennå ikke endret tilnærming. Dette er grunnen til at åpningsspørsmålet på nettstedet deres virker ganske skummelt:

«Vurderer du å flytte til Norge med barna dine?»