En vikingskatt bestående av 32 jernbarrer som dateres rundt 1000 år tilbake er oppdaget i Norge. En kvinne fant dem ved et uhell mens hun ryddet i kjelleren i foreldrenes hus.

De funnet jernblokkene ser ut som identiske små spatler, som hver veier omtrent 50 gram. De kommer fra vikingtiden (793 til 1066) eller høymiddelalderen (1066 til 1350). De har et hull i den ene enden, noe som får eksperter til å tro at de var ment å bli buntet sammen og derfor sannsynligvis fungerte som forhandlingskort.

Grete Margot Sørum, som oppdaget blokkene mens hun ryddet kjelleren i foreldrenes hus i Valdres i Midt-Norge, husker at faren fant jernskatten mens hun gravde en grop i nærheten av hjemmet på 1980-tallet.

Stedet hvor blokkene ble funnet ligger langs kongeveien til Bergen, kjent som Kongevegen, som fungerte som handelsvei mellom Oslo og Bergen for tusenvis av år siden. Omgivelsene rundt Valdres var da oversådd med kullgroper, avgjørende for jernsmelting i vikingtiden.

Uavhengige bønder produserte jern i stor skala. De søkte etter jernmalm i daler og fjell i Sør-Norge og i Trøndelag. Det ble hovedsakelig brukt av dem til å lage verktøy, våpen og spiker.

skjult jernskatt

Selv om det meste av jernproduksjonen fant sted mellom 900 og 1200, er det bevis for at den begynte i Valdres-regionen allerede i 200. Overskuddsjern ble da solgt til eliter i mer befolkede områder.

Takket være hullene deres kunne jernblokkene bindes sammen, slik at de lett ble transportert og kunne brukes til å betale andre steder. Imidlertid kunne folk også skjule disse jernskattene. Dette var visstnok også skjebnen til de 32 jernblokkene som ble funnet av Grete Margot Sørum. Noen hadde gravlagt dem i Valdres med den hensikt å komme tilbake etter dem senere.

Kjetil Loftsgarden, arkeolog og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo og byens kulturhistoriske museum, sier: «Dette funnet er sjeldent fordi byggeprosjekter ofte ødelegger eller skader nedgravde skatter. Vikingjernskatten er nå plassert på Kulturhistorisk museum i Oslo, hvor arkeologer skal studere og katalogisere den.

Dette er ikke det første funnet av jernbarrer i Valdres, mange av dem ble oppdaget allerede for 100 år siden.

Sølvsmykker som fungerer som mynter

Et annet funn av vikingverdisaker går tilbake til november i fjor da Pawel Bednarski ved hjelp av en metalldetektor oppdaget en rekke sølvfragmenter på et felt i sentrum av Norge. Blant dem var hakkede arabiske mynter og smykker, to sølvringer og et stort armbånd, som tilsynelatende fungerte som bytte.

Skatten, som dateres fra 800- til 1000-tallet, inkluderte totalt 46 sølvfragmenter med en totalvekt på rundt 42 gram. En halv ku kunne da kjøpes. Birgit Maixner, arkeolog fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, lurer på hvordan denne skatten kom til Norge.

Arabiske mynter er faktisk eldre enn de som var vanlig å bruke i Norge under vikingtiden. De stammer vanligvis fra 900-tallet til 900-tallet, mens disse stammer fra 800-tallet. Og sølvarmbåndet, inkludert i magasinet, ligner mer på smykker laget i det daværende Danmark enn Norge.

Maixner sier: «At eieren av skatten hadde tilgang til hele det brede armbåndet, som kom fra Danmark, kan tyde på at denne personen besøkte Danmark før han dro til Midt-Norge.» Han kunne ha gravd den ned på en åker for senere bruk, eller la den ligge der som et offer til gudene.