«Folk trodde at noe slikt ikke kunne skje i dette landet, men så kom en massemorder og angrep med kaldt blod.» Denne setningen refererer ikke til Tsjekkia, som er i ferd med å komme seg etter det blodige angrepet av en våpenmann ved fakultetet. filosofi i Praha ved juletider, men fra Norge, som opplevde en lignende tragedie for over ti år siden. Det nordiske landet ble regnet som et av de tryggeste landene i verden, men 22. juli 2011 drepte Anders Breivik 77 mennesker, de fleste medlemmer av SVs ungdomsorganisasjon. Den norske tragedien har vært gjenstand for en rekke bøker, filmer og tv-serier, med journalist Åsne Seierstad som dekker situasjonen kanskje mest imponerende. i tittelen One of Usble en verdensomspennende bestselger.

I et telefonintervju med Respekt etter Praha-angrepet forklarer hun hvordan samfunnet kan takle en lignende tragedie. «Hvis jeg skulle beskrive den første reaksjonen som jeg og resten av landet følte, var det sjokk og følelsen av at noe uvirkelig hadde skjedd, noe som rett og slett ikke kunne være sant. Så gikk vi gjennom en sorgfase, hvor det plutselig forsvant mange unge som hadde hele livet foran seg og som kunne spille en viktig rolle i samfunnet», beskriver han. Ifølge henne hadde Norge imidlertid den fordelen fremfor Tsjekkia at Breivik gjennom sitt politiske resonnement «satte i stand» lokalsamfunnet til bedre å håndtere denne forferdelige handlingen.

Det er vanskelig å trekke historiske paralleller, men tragedien Tsjekkia har opplevd har flere berøringspunkter med 2011-angrepene i Norge. Også her var seriemorderen en ung, upåklagelig borger i landet sitt, beskrevet av omgivelsene som en problemfri person. Han begikk en kaldblodig massakre, hvor målet stort sett var unge mennesker, studenter. Samtidig skjedde angrepet i et land som anses som svært trygt. Basert på din erfaring, hva vil det tsjekkiske samfunnet oppleve i dagene eller ukene som kommer?

Først må vi finne ut hva vi egentlig vet om drapsmannens motiv. Forlot han et manifest?

En slags dagbok publisert på Telegram-nettverket sirkulerte på sosiale nettverk, der drapsmannen skal ha skrevet at han var inspirert av en annen massemorder. En viss Russland-ekspert skrev imidlertid senere at det sannsynligvis var en falsk, så drapsmannens sanne motivasjon er tilsynelatende fortsatt ukjent.

I dette tilfellet kan det dreie seg om en handling begått av en psykisk syk person, som er en annen situasjon enn i Norge. Da Breivik ble arrestert ble det publisert et manifest som han hadde publisert på forhånd på Internett, der han politisk begrunnet handlingen som et angrep på Arbeiderpartiet og dets politikk, på sosialdemokratiet og mot norsk bedrift. Det betyr at vi oppfattet hans handling som politisk fra starten av. Så var det selvfølgelig sørgehandlingen, som vi også opplevde og som nok ikke er mye forskjellig fra det du opplever nå i Tsjekkia. En annen ting begge sakene har til felles er at det ikke er helt tilfeldige drap i et kjøpesenter eller på gaten. I begge tilfeller var ofrene personer som hadde noe til felles: I Norge var de unge sosialdemokrater, i Tsjekkia, studenter og akademikere. Det betyr også at det vil være en enhetlig sørgehandling for de etterlatte i et bestemt samfunn. Men samtidig vil det være svært vanskelig for de etterlatte å håndtere sorgen når vi egentlig ikke vet hvorfor drapsmannen drepte. Det vil være viktig å finne ut hvordan Tsjekkia håndterer angrepene.

Ser du noen andre forskjeller?

En annen grunn er at drapsmannen i Tsjekkia begikk selvmord etter handlingen, mens Breivik holdt seg i live fordi han ønsket en plattform for å snakke og spre budskapet sitt. Det ble hans nøye overvåkede rettssak. Fra begynnelsen hadde han i detalj planlagt at hoffrekonstruksjonen skulle bli hans personlige teaterforestilling. Det var en rettssak, som ga en katarsis som man kanskje ikke hadde hatt fordi angriperen var død. Men jeg tror at hvis han hadde noen politisk motivasjon, ville politiet oppdaget det i tide.

Hvordan?

Hun vil undersøke om han forlot dette manifestet, snakke med vennene hans og spørre dem om han hadde noen radikale synspunkter. Det er svært vanskelig å skjule sine motiver ved et politisk motivert drap. Et politisk motivert drap innledes av en progressiv radikalisering av morderen: Det ligner en stige som man gradvis klatrer på. Du er ikke for forsiktig med det første fordi du ikke er radikal ennå. Jo høyere du kommer, jo mer forsiktig er du, men det vil alltid være mennesker som har møtt deg på lavere nivåer, når du ennå ikke var forsiktig, og som vil vitne om dette. Men det er også mulig at den tsjekkiske morderen «rett og slett» var mentalt forstyrret. Ser vi på USA, hvor masseskyting forekommer hyppig, er de fleste angriperne enten mentalt forstyrret eller tilhører en gruppe kalt Incel. Til en radikal bevegelse av ensomme menn som er kvinnefiendtlige og ønsker mannlig dominans i verden.

Oppsummert er det gunstig for samfunnet å kjenne til drapsmannens motivasjon og dets evne til å akseptere massakren.