På slutten av hvert år og begynnelsen av det neste, er vi fortsatt utsatt for stereotypen av jul og høytid, knyttet til mengden materialer, mat og avfall som passerer gjennom hjemmene våre og byen i sin helhet. Ved starten av en ny kalenderperiode prøver vi å drukne den moralske bakrusen i en rekke resolusjoner og nye vaner.

Hva om vi alle bestemte oss for å behandle byen vår, som vi bruker hver dag bare som et abstrakt lager av alt for en komfortabel livsstil, som en partner? En partner som vi ikke bare vil ta, men også gi tilbake, lytte til ham og tenke på hans behov?

Vi står for tiden overfor en giftig blanding av ustabilitet og teknologisk akselerasjon som går hånd i hånd med økologisk kollaps. I tillegg til sosial splid, som bare vil øke med befolkningsmigrasjon, vil vi fortsette å møte en rekke kriser. På verdensbasis antas det at bevegelsen av mennesker til byer vil fortsette å øke — for eksempel i Tsjekkia bor allerede tre fjerdedeler av befolkningen i byer. Forskning viser at under katastrofer samarbeider folk mer og det sosiale nivået i samfunnet styrkes. Det er også vesentlig for vårt felles bomiljø.

«Byen som materialbank» er et av konseptene for hvordan vi kan ta vare på miljøet vårt og begynne å bruke byer adekvat for dagens situasjon. Dette konseptet representerer en utløper av den sirkulære økonomien og har allerede vakt oppmerksomhet i noen casestudier.

For eksempel i Skandinavia forsøkte lokale arkitekter i samarbeid med myndighetene å vurdere de energimessige, økonomiske, men også kulturelle aspektene ved byen. I tillegg til tall og data er det kulturelle aspekter som spiller en avgjørende rolle for å forme sosiale og estetiske paradigmer, som så påvirker vår dømmekraft og handlinger i forhold til bomiljøet.

Det København-baserte studioet Vandkunsten Architects, som konsekvent jobber med sirkularitet i arkitektur og skaper fornyelsesprosjekter for byer, har begynt på et eksperimentelt prosjekt i den danske byen Roskilde, som ikke bare er et historisk ikon, men også et dynamisk punkt i organisasjonen. av en musikkfestival.

I Musicon-seksjonen, sammen med byen, bestemte de seg for å bygge sirkulære arkitekturcasestudier, som skal brukes til teknologitesting og forskning. Imidlertid avslørte denne implementeringen også visse praksiser og spesifisiteter ved oppførselen til aktørene i konstruksjonspraksis.

Arkitektene, som allerede fokuserte på sirkulære prinsipper i sin tidligere praksis, etablerte et samarbeid med Orange Maker Space og utviklet en prototype av midlertidige studentlandsbyer fra forlatte skipscontainere (CPH Shealter). I ti år har denne oppstarten jobbet aktivt med lovgivere for å legge vilkårene for nasjonal planlegging. Som et resultat står den første CPH-landsbyen i København allerede.

Byen Roskilde donerte et tidligere industribygg med et areal på 880 kvadratmeter for å skape et senter for lokale verksteder og kreatører, men også for aktivitetene til psykisk utviklingshemmede borgere i alle aldre. Samtidig har han planlagt en donasjon på 791.000 euro og en ti års forutgående leiekontrakt. Det resulterende prosjektet er laget omtrent nitti prosent fra gjenbrukte materialer. Dette faktum var en del av konseptet, men årsaken var også at det begrensede budsjettet tvang skaperne til å revurdere ressursene og materialene som ble brukt.

Inndelingen av alle rommene i fire akustiske og klimatiske soner, som utfyller hverandre og samsvarer med interiørbruken, viste seg å være avgjørende. Arkitektene løste deretter de nye atypiske tekniske detaljene på stedet direkte med leverandøren. Dette skapte ikke bare et miljø som fungerte godt, men ga også forfatterne analyser og konklusjoner som kunne viderebearbeides og brukes som grunnlag for videre utvelgelseprosedyrer.

Dessuten viste det seg at leverandører er mye mer åpne for nye tilnærminger og oppfinnelser av sirkularitet dersom deres partner er rådhuset. Byen spiller dermed en vesentlig rolle i implementeringen av bærekraftige prinsipper. Dette ville imidlertid ikke vært mulig uten dedikerte medarbeidere som kan drive slike prosjekter.

Samtidig krever disse tilnærmingene et lengre engasjement over tid, fordi det vesentlige er gjensidig avtale mellom alle parter, noe som tar lengre tid enn et klassisk prosjekt. Samtidig måtte byledelsen legge forholdene til rette for å kartlegge ressursene i byen, det vil si å lage bestemte gruvekart som skulle vise de materielle mulighetene for gjenbruk. Deretter ble det etablert fjorten gjenvinningssentraler, hvor byggingen ble tatt i bruk under en totalentreprise.

Et annet viktig aspekt som kommer frem fra de globale analysene er oppfatningen av gjenbruksarkitekturens estetikk som sådan. Det egentlige hjertet av konseptet er en kategori som kan kalles moderne folkedesign. I hovedsak er det en ny estetikk av tilgjengelige ressurser som omdefinerer vår etablerte kanon.

Hele saken kan også sees på som et konsept om å finne ny skjønnhet gjennom ny bruk. Det kan også være av interesse for modernesinnede mennesker som alltid vil presse konvolutten. Men fundamentalt sett handler det bare om de grunnleggende aspektene ved arkitekturen – om de optimale tekniske, estetiske og kulturelle kvalitetene, allerede beskrevet av Vitruvius i det gamle Roma. Formen på kulturmiljøet vårt er skapt under våre hender. Det kan derfor antas at de neste tiårene vil teste og utkrystallisere vår sosiale profil ytterligere.

Så la oss ikke gå glipp av sjansen til å være en del av den gode kraften som vil ende opp med å skape noe virkelig verdifullt og ikke bare formelt polert.

By/Forum-prosjektet for en mer tålelig hverdag er et resultat av et samarbeid mellom 4AM-kollektivet, zs og Media, Ecology and Democracy Center, zs (CMED). Det er økonomisk støttet av et tilskudd fra Island, Liechtenstein og Norge.