I dag er plastmikropartikler allerede en integrert del av jord, hav, luft og er også tilstede i organene til dyr eller til og med nyfødte (vi dekket dette emnet i artikkelen her). For menneskeheten representerer de et globalt problem som kan sees overalt – fra den høyeste fjellkjeden i verden, Himalaya, til det dypeste stedet i havet, Marianergraven.

Forskere fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) presenterte nylig oppsiktsvekkende funn om mengden plast. De oppdaget at, ironisk nok, et av de mest plastforurensede områdene i hele Norge er Froan naturreservat i Trøndelag fylke.

Et av de største kystreservatene i Skandinavia, det er et verdifullt økosystem som er hjemsted for fugler, sel og andre beskyttede dyr. Men på grunn av havstrømmer havner også tonnevis med søppel på samme sted.

I løpet av de siste fire årene har team av frivillige samlet inn 5,5 millioner liter menneskeskapt avfall, hvorav størstedelen (70 %) kom til norskekysten fra internasjonalt farvann, opplyser kelner Euro nyheter. Siden 2017, da forskerteamet kartla plastforurensning i regionen, har 1500 frivillige også samlet inn mer enn 14 tonn forurensede væsker, inkludert olje og andre kjemikalier.

Samtidig utgjør plastavfall en fare like alvorlig som selve klimaendringene, ifølge den amerikansk-britiske ikke-statlige organisasjonen Environmental Investigation Agency (EIA), som bekjemper kriminelle aktiviteter og miljøskader.

«Skaden forårsaket av den ukontrollerbare overproduksjonen av plast og deres livssyklus er irreversibel. Det utgjør en trussel mot menneskeheten og for planetens grunnleggende evne til å opprettholde et beboelig miljø. Det begynner å bli en nesten like alvorlig trussel som klimaendringer. klima,» EIA-rapportene i en nylig utgitt rapport.

Ifølge henne bør FN (FN) finne en løsning. Spesielt med en multilateral avtale der stater vil forplikte seg til å systematisk redusere plastavfallet.

«Hvis denne flodbølgen av (plast)forurensning fortsetter ukontrollert, kan mengden plast i havet overstige den totale vekten av all fisk i havet innen 2040,» sier EIAs Tom Gammage, med henvisning til en tidligere studie.

Multilaterale avtaler rettet mot tap av biologisk mangfold og klima har eksistert i flere tiår. En annen, fokusert på plast, kan diskuteres på FNs neste miljøforsamling i februar og mars.

Mer enn hundre land i verden kunne snakket om det, opplyser han britisk BBC. Så langt har noen stater blokkert det.

I fremtiden vil regulering på internasjonalt nivå kunne hjelpe blant annet steder som Froan i Norge, og lette arbeidet for frivillige. – Det er en stor utfordring, men vi tror på det. Det hjelper oss å vite at alle vi som er involvert i prosjektet bidrar til noe positivt for miljøet, sier Odd Arne Arnesen, direktør i det lokale innsamlingsselskapet søppel.

Se: Søppel vokser, forskere advarer om katastrofe