Europeiske land har den siste tiden hatt flere grunner til å bekymre seg. I Nord-Frankrike, i midten av oktober, knivstakk en ung mann involvert i Den islamske staten (IS) en lærer. Landet har siden måttet evakuere flere flyplasser, særlig på grunn av trusler om bombeangrep. I Belgia skjøt en annen IS-sympatisør to svenske statsborgere i forrige uke. Pro-palestinske demonstranter i Berlin forrige uke skade Dusinvis av politifolk ropte antisemittiske slagord under arrangementet. Franske og tyske myndigheter foretrakk å forby visse demonstrasjoner på forhånd av sikkerhetsmessige årsaker.

Angrep og mislykkede utkastelser er en vekker for EU

Den tjuesjuende snakker derfor om et alarmsignal som land ønsker å svare hver for seg og sammen. «Det er helt avgjørende at vi sikrer at EU er trygg mot terrortrusler,» sa hun ifølge Reuters EU-kommissær for innenrikssaker, Ylva Johansson. «Folk som utgjør en risiko for EUs sikkerhet må returneres til hjemlandet sitt mye raskere,» understreket hun.

Samtidig fremhevet de to terrorangrepene dysfunksjonen i gjeldende europeiske prosedyrer for utvisning av farlige mennesker. Den franske angriperen fra russiske Ingushetia ble ansett som en mulig sikkerhetsrisiko, men basert på gjeldende lovgivning var det ikke mulig å sende ham hjem.

Uttrykksfull feil Dette er tilfellet med en tunisier som ble nektet asyl av fire land og som vandret i Europa i tolv år før han myrdet svenske fotballfans. Han søkte om asyl i Belgia i 2019 og tapte saken et år senere og ble beordret til å forlate landet. Men myndighetene visste ikke den nøyaktige adressen hans. Samtidig ankom mannen tilsynelatende Lampedusa i Italia allerede i 2011, hvoretter han ikke klarte å bosette seg i Norge og tilbrakte en tid i Sverige.

Saken avdekket vanskelighetene med å kontrollere personer i Schengen-området og mangelen på informasjonsutveksling mellom land. For eksempel visste ikke belgiske myndigheter at tunisieren satt i et svensk fengsel.

Også statistikk Eurostat vise at antallet faktiske utvisninger i EU er betydelig lavere enn kravene til dette. De siste kvartalene har de passert hundre tusen mennesker, men bare litt over tjue tusen mennesker klarte å bli deportert i hvert distrikt. Den mest alvorlige situasjonen er Frankrike, som klarer å utvise rundt en tidel av mennesker. Sverige og Polen gjør det relativt bra. Et vanlig problem er uviljen til å samarbeide fra eksilens opprinnelsesland.

Tyske AfD tar lett poeng

Frankrike er derfor et av landene som presser EU til å handle. Emnet gir sterk gjenklang også i Tyskland. Kansler Olaf Scholz understreket for noen dager siden at Berlin massivt må utvise innvandrere som ikke har rett til å bli i landet. «Vi må utvise mer og raskere» beskjedL. Regjeringen allerede utdypet lovgivning som skal gjøre det lettere å utvise avviste asylsøkere og igangsatt midlertidig grensekontroll mot Tsjekkia, Polen og Sveits.

De regjerende sosialdemokratene (SPD) har blitt skremt over de dårlige resultatene fra nylige regionale valg i Bayern og Hessen. I begge stater har anti-immigrasjonsalternativet for Tyskland (AfD) gjort betydelige fremskritt. I nasjonale målinger inntar dette partiet andreplassen, mindre enn ti prosentpoeng fra den konservative opposisjonsforbundet CDU/CSU.

AfD har styrket seg hovedsakelig takket være spørsmålet om krigen i Ukraina, utnytter frykten for en massiv tilstrømning av flyktninger og motsetter seg bevæpning av Kiev. Bekymringer om manifestasjoner av radikal islam kan hjelpe ham enda mer. Allerede festen hun spurte en forsikring fra regjeringen om at Tyskland ikke lenger vil ta imot immigranter fra Gaza og Midtøsten generelt. De kalte de pro-palestinske demonstrasjonene et resultat av den nåværende og tidligere regjeringens uansvarlige migrasjonspolitikk.

I det sveitsiske valget vant den nasjonalkonservative SVP igjen, og oppnådde et av de beste resultatene i historien. Innvandring er et av de sentrale temaene i gruppen. «Jeg håper at de konservative partiene nå vil jobbe sammen om immigrasjon slik at UDC ikke trenger å håndtere det alene,» sa han. Bloomberg partirepresentant Thomas Mattera.

Den svenske regjeringen skjerper reglene

Den svenske regjeringen skjerper også reglene når det gjelder innvandrere. Regjeringen er avhengig av støtte fra det høyreekstreme partiet Sverigedemokraterna, som fikk innflytelse over regjeringens politikk for første gang for ett år siden. Statsminister Ulf Kristerssons team sier at tre kvart million mennesker fra tredjeland har ankommet det nordiske landet siden 2012. Ifølge ham stiller ikke dagens integreringspolitikk noen krav til nyankomne, noe som fører til et visst antall negative fenomener. .

Kontor i Stockholm han vil gjøre det vanskeligere for innvandrere å få tilgang til sosiale ytelser. Han vil be dem lære seg svensk og finne en jobb. Samtidig etterlyser Kristersson bedre koordinering av returer innen EU: «Vi må kunne beskytte våre grenser. Vi må vite hvem som er i Sverige. » uttalte han statsministeren og advarte om at ellers ville ikke den frie bevegelsen av mennesker i Schengen-området overleve.

Presidenten for EU-kommisjonen, Ursula von der Leyen, er overbevist om at den nye migrasjonspakten vil bidra til å bedre situasjonen. Forhandlingene om dette emnet nærmer seg slutten, og Brussel ønsker at denne teksten skal bli lov før valget til Europaparlamentet neste år. Men menneskerettighetsorganisasjoner kritiserer den for å være for streng.

Samtidig er det skepsis til om tredjeland kan fås til å ta imot deporterte uten problemer. EU antyder at hvis de ikke får lov til det, kan de miste EU-støtte og møte tøffere tilgang til visum frem til fylte 27 år.