Oppdater: 20.10.2023 18:42
Utstedt av: 20.10.2023, 18:34

Jerusalem/Gaza – Den humanitære krisen fortsetter å forverres på den palestinske Gazastripen, som Israel har bombet massivt siden 7. oktober som gjengjeldelse for et angrep fra Hamas-bevegelsen. Noen sykehus har allerede sluttet å fungere på grunn av den totale blokaden, andre er overfylte med tusenvis av skadde mennesker. Over 4000 mennesker døde som følge av bombingene, ifølge palestinske myndigheter. Det er fortsatt uklart når den israelske hæren vil starte en bakkeoperasjon i Gaza. Den kjemper også på grensen til Libanon, hvor den bomber Hizbollah-bevegelsen, knyttet til Hamas. En rekke land, inkludert Tsjekkia, har oppfordret sine borgere til å forlate Libanon. Spenningen øker også på Vestbredden.

Selv i dag er ingen mulig passasje for humanitær hjelp til Gazastripen fra Egypt åpnet. I dag besøkte FNs generalsekretær António Guterres der, ifølge hvilken overgangen kanskje skulle åpnes på lørdag. «Vi har to millioner mennesker her som lider enormt. Det er ikke noe vann, ingen mat, ingen medisiner, ingen drivstoff,» sa Guterres. I dag ba også lederen for Verdens helseorganisasjon (WHO) om rask åpning av Rafah-overgangen. «Enhver ytterligere forsinkelse vil føre til mer lidelse og flere dødsfall,» sa Tedros Adhanom Ghebreyesus. Samtidig venter allerede mer enn hundre lastebiler som frakter humanitær hjelp på den egyptiske siden av grensen på innbyggere på Gazastripen, som flyttet sørover etter Israels appell forrige uke i forrige uke.

Den humanitære krisen på Gazastripen diskuteres lørdag på fredstoppmøtet i Kairo, med deltagelse av politiske ledere fra arabiske og europeiske land. Listen over deltakere fortsetter å vokse. I dag er blant andre lederen av den palestinske myndigheten Mahmud Abbas, hvis Fatah-parti har vært i konflikt med Hamas-bevegelsen i mange år, presidenten for Det europeiske råd Charles Michel og lederen av det europeiske diplomati Josep Borrell, utenriksministrene i Frankrike, Tyskland, Japan og Italias statsminister Giorgia Meloni bekreftet deres ankomst.

Israels forsvarsminister Yoav Galant sa i dag at et av målene for den israelske militærkampanjen er å avslutte Israels ansvar på Gazastripen og etablere et nytt regime der. Israel kontrollerer 90 prosent av det palestinske territoriets land- og sjøgrenser, og før starten av de nåværende fiendtlighetene, forsynte Stripen med det meste av elektrisiteten som ble forbrukt der. En ikke navngitt israelsk tjenestemann sa til Financial Times at overganger fra Gazastripen til Israel som opererte før krigen ikke ville bli gjenåpnet og at Israel ikke ville skaffe arbeidsplasser til Gazas.

Den israelske hæren beordret i dag evakuering av innbyggerne i Kiryat Shmona, en by med rundt 20.000 innbyggere som ligger nord i landet nær den libanesiske grensen, hvor den allerede mandag hadde kunngjort evakuering av 28 landsbyer. På grunn av sikkerhetssituasjonen på den libanesisk-israelske grensen, har andre land i dag oppfordret sine innbyggere til å forlate Libanon snarest. I dag sluttet Nederland, Danmark og Norge seg til samtaler fra Canada, USA, Storbritannia, Tyskland og Frankrike torsdag. Det tsjekkiske utenriksdepartementet oppfordret også tsjekkere i Libanon til raskt å forlate landet og advarte om at driften av Beirut flyplass ikke kunne garanteres ved ytterligere eskalering.

Spenningen øker også på Vestbredden, hvor palestinere demonstrerer mot bombingen av Gaza og hvor den israelske hæren ytterligere har intensivert sine raid mot palestinske radikaler. Den kunngjorde i dag at den hadde arrestert 584 ettersøkte palestinere siden 7. oktober, hvorav 375 var tilknyttet Hamas. Det palestinske helsedepartementet, med base i Ramallah på Vestbredden, sa i dag at mer enn 75 palestinere har blitt drept av israelske styrker på Vestbredden siden 7. oktober.

Vestbredden grenser til Jordan, som den tilhørte frem til 1967. I dag rapporterte Ynet-serveren om demonstranter i Jordan som ønsket å nå grensen. Jordanske sikkerhetsstyrker hindret dem i å gjøre det. En lignende demonstrasjon fant sted allerede forrige uke, på dagen for den tradisjonelle muslimske fredagsbønnen. Jordan er også hjemsted for to millioner palestinske flyktninger. Protester mot israelsk bombing av Gazastripen fant også sted i dag i Egypt og Irak.

I Gaza City ble en ortodoks kirke over natten i dag skadet av bombing, der et ukjent antall palestinere gjemte seg for å unnslippe israelsk bombing. Det ortodokse patriarkatet i Jerusalem fordømte angrepet, men spesifiserte ikke antall ofre det forårsaket. Ifølge Hamas gjemte seg minst 500 kristne og muslimer i kirken og 18 palestinere døde. Det israelske militæret sa at de bekreftet informasjonen.

Den amerikanske regjeringen ba i dag Kongressen om å gi mer enn 100 milliarder dollar (over 2,3 trillioner tsjekkiske kroner) for akutte problemer. I tillegg til støtte til Ukraina, inkluderer dette beløpet 10,6 milliarder til våpen til Israel og 9 milliarder til humanitær bistand til Israel, Gazastripen og Ukraina.

Den israelske regjeringen godkjente i dag et tiltak som vil tillate den midlertidig å forby utenlandske medier å komme inn i landet hvis den anser dem som skadelig for nasjonal sikkerhet. Tiltaket ble initiert av kommunikasjonsministeren på grunn av den Qatarske TV-stasjonen Al Jazeera, som han anklager for å hjelpe Hamas i propagandaen.

I følge en meningsmåling fra den israelske avisen Maariv mener 80 prosent av israelerne at Israels statsminister Benjamin Netanyahu bør ta på seg ansvaret for svikten til regjeringen, hemmelige tjenester og sikkerhetsstyrker som bidro til det overraskende Hamas-angrepet mot Israel 7. oktober. Det forårsaket 1400 ofre. 65 prosent av de spurte var for hærens bakkeoperasjoner og 21 prosent var imot.

Egypt Israel Palestina FNs diplomatiske kamp