En undersøkelse av skader på gasslekkasjesteder på gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 har styrket mistanken om sabotasje. Det svenske hemmelige politiet informerte ifølge Reuters om dette i dag. Sverige sendte en ubåt til stedet denne uken.

«Etter å ha fullført åstedsundersøkelsen har de svenske sikkerhetstjenestene kommet til den konklusjon at eksplosjoner skjedde forrige uke på Nord Stream 1 og 2 i det svenske økonomiske området, som forårsaket betydelig skade på gassrørledninger,» sa det svenske hemmelige politiet. i en rapport. På stedet beslagla Sverige uspesifisert materiale, som skal analyseres. Flysonen er ikke lenger stengt, opplyser den svenske påtalemyndigheten i en egen uttalelse.

Svenske og danske myndigheter undersøker fire lekkasjer fra gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i den svenske og danske eksklusive økonomiske sonen i Østersjøen.

Europeiske stater har tidligere sagt at de mistenker at rørledningene ble skadet med vilje. Russland, hvis halvstatlige selskap Gazprom er majoritetseier av rørledningene, har anklaget Vesten, spesielt USA, for sabotasje. Washington har benektet enhver innblanding i hendelsen.

Russland kan ikke utelukkes fra den internasjonale etterforskningen av nylig skade på gassrørledningene Nord Stream 1 og Nord Stream 2, sa talskvinne for det russiske utenriksdepartementet Marija Zakharova i dag, ifølge TASS. Hun kritiserte også Danmarks påståtte avslag på å samarbeide med Russland i etterforskningen av hendelsene. Zakharova understreket i dag at Russland vil kreve en del i etterforskningen av avledningshandlingene på gassrørledningene. Onsdag klaget også Russlands visestatsminister Alexander Novak over at Danmark ikke svarer på russiske krav i denne forbindelse.

– Hvis eieren (av rørledningen) ikke får delta i etterforskningen, betyr det at det er noe å skjule, sa Zakharova i dag, og hentydet til at majoritetseieren av rørledningene er det russiske statsselskapet. Gazprom. I dag kalte også talskvinnen for russisk diplomati absurd anklagen om at Russland var direkte ansvarlig for skaden på rørledningen.

EU-kommisjonen og Norge har annonsert et samarbeid med mål om å redusere prisen på gass

Den siste tiden har EU-kommisjonen oppfordret til intensive forhandlinger med partnere som Norge for å redusere den enestående prisen på gass. Norge er nå en nøkkelleverandør til EU midt i et dramatisk fall i forsyninger fra Russland, med rundt en femtedel av forbruket som kommer fra det nordiske landet i årets første åtte måneder, ifølge kommisjonen.

EU-kommisjonen og Norge deler holdningen om at prisen på gass må reduseres betraktelig og vil samarbeide om virkemidler som skal stabilisere energimarkedet. Dette ble kunngjort i dag i en felles uttalelse fra presidenten for European Executive, Ursula von der Leyen, og den norske statsministeren, Jonas Gahr Störe. Norge øker i år leveransene til EU på grunn av gassmangel fra Russland. Fagforeningslederen sier at det er i begge parters interesse å forhandle frem et priskompromiss. «Det unormalt høye nivået på energipriser er politisk og økonomisk uholdbart,» sa von der Leyen og Störe i dag.

«Høye gasspriser driver opp prisen på elektrisitet. De reduserer kjøpekraften og fører til at selskaper mister konkurranseevne. Vi deler dyp bekymring for effekten av disse prisene og en felles beslutning om at prisene reduseres drastisk,» heter det i uttalelsen fra de to lederne. som deltar på dagens EU-presidenter og statsministermøter i Praha.

«Norge og EU-kommisjonen er derfor i intensive diskusjoner. Når det gjelder de neste trinnene, har vi blitt enige om å samarbeide om verktøy, hver i sin respektive kompetanse, for å stabilisere energimarkedene og begrense virkningen av markedsmanipulasjon og prissvingninger, i et forsøk på for å drastisk redusere overprisede priser,” fortsetter von der Leyen og Störe.