Du gjorde bensin billigere, opptil 44 % under pristaket fastsatt av myndighetene. Det var ingen tegn til dette i januar. Hva skjedde?

Vi kjøper deler av gassen for langtidskontrakter og en del for korttidskontrakter. Om sommeren benyttet vi oss av lave spotpriser, som gjorde at vi kunne bli billigere.

Men alle lurer nok på hva som vil skje når høsten og spesielt vinteren kommer.

Vi planlegger absolutt ikke å øke prisene med det første. Prissetting er selvfølgelig en ligning som involverer en rekke ukjente. Den første parameteren som spiller inn er fyllingen av tankene. Dette tallet er mellom 93 og 94 prosent i Europa, og enda litt høyere i Tsjekkia.

Tidligere, i denne perioden, var de aldri mer enn 90 prosent fulle. I tillegg, når du fyller, skyver du gassen under jorden mot motstanden til vannet. Jo mer du presser, jo mer motstand har du. Så de siste, si, seks, syv prosentene er plassert der i mye lengre tid enn når du har betydelig lavere fyll.

Så nivået er virkelig høyt, og med unntak av en ekstremt tøff vinter, bør det være rikelig med bensin.

Men prisene på verdensmarkedene er ustabile. Trusselen om streik i Australia var nok, og den ble sterkere.

Siden i fjor har vi avskåret oss fra russisk gass, som ikke lenger når oss fysisk. I dag kommer den til oss fra Norge og fra terminaler i Nederland og Tyskland. Vi kan derfor kjøpe gass fra hvor som helst. Amerikanere, land i Persiabukta, Australia, afrikanske land… De største kjøperne er Kina, Japan og Europa. Så det handler om balansen i hele et så stort marked.

Hvis ikke Kinas økonomi vokser, vil heller ikke etterspørselen øke nevneverdig. I tillegg kjøper kineserne også billig gass fra Russland, så de er ganske mette. Så trusselen om streik forårsaket en del prissvingninger, men ikke så mye som da vi hovedsakelig var avhengige av Russland. Nå betydde denne nyheten en økning fra 50 til rundt 56 euro, deretter et fall på tre euro. Tidligere, da vi var knyttet til Russland, betydde hver lignende negative nyhet et skifte på ti euro eller mer.

Men tidligere kjøpte vi også norsk gass, som egentlig var av russisk opprinnelse. Er det ikke likt?

Tidligere gikk russisk gass gjennom Slovakia og gjennom oss til Tyskland, hvor den ble behandlet. Nordmennene solgte også noen av disse forsyningene. Men nå, fysisk, flyter det egentlig ikke lenger. Krysser den Ukraina og Slovakia, fortsetter den mot Østerrike og ender delvis i Italia.

For ikke lenge siden var LNG-skip på sjøen uten noe sted å losse lasten. Så, er det virkelig nok gass? Og kjemper vi ikke for ham med Asia?

I mellomtiden har LNG-injeksjonskapasiteten i skips- og terminallagringstanker i Europa økt. Videre prøver Russland også å eksportere sin LNG til Kina og India. Tilbudet er med andre ord høyt, mens etterspørselen ikke har økt like mye.

Siden angrepet på Ukraina blir folk raskt kvitt gassen. Tror du det blir en renessanse?

Tyskerne sier de vil importere strømmen de mangler. Men Holland, Belgia, Østerrike sier det samme… Overskuddene vil hovedsakelig skje om sommeren og prisen vil være høyere om vinteren. Samtidig er elektrisitet fortsatt dyrere enn gass. For å produsere én megawatt elektrisitet trenger jeg to megawatt gass, som må legges til prisen på kvoten, bidrag til fornybar energi osv. Husholdningene kjøper den derfor rundt tre ganger dyrere enn gass. Takket være effektiviteten til varmepumpen og den moderne gasskjelen er oppvarmingskostnadene like. Investeringskostnadene er imidlertid betydelig lavere for en gasskjel.

Overgangen til varmepumper vil selvsagt øke mangelen på energi. Og kjernekraftverk vil ikke lenger produsere noen i Tyskland. Hvis vi ikke klarer å lagre energi fra sommer til vinter, vil vi fortsatt trenge gass. Sunn fornuft sier at vi ikke kan gå inn i en helt gassfri periode.

Gass skulle være planetens redningsmann, men det har blitt helt uønsket nettopp på grunn av økologi. Etter angrepet på Ukraina forbarmet Europa nok en gang med ham. Hvordan kan vi forutsi slike vendinger?

Falsk selvfølgelig. Hvis du ser på hvor mange større ressurser som er bygget i det siste, nesten ingen. En privat investor er redd for å investere pengene sine der. For alt som skal til er en politisk beslutning og investeringen devalueres. Dette gjør investeringer i hele energisektoren mindre attraktive, noe som kan bli et stort problem i fremtiden. For dersom det ikke investeres, vil dette over tid føre til spenninger, som kan føre til høyere priser.

Selvsagt kan vi lagre sommerenergioverskudd i for eksempel hydrogen. Men det er heller ikke et universalmiddel. Hvis dette problemet ikke blir løst, vil vi ikke kunne stole på fornybare ressurser. Jeg tror at vitenskapen vil utvikle seg og finne en løsning. Men vi må også forberede oss på at han ikke kommer.

Pražská plynárenská hadde nok prosjekter rundt hydrogen. Endrer dette seg, spesielt etter en endring i ledelsen?

Hydrogeninvesteringer er basert på at om sommeren, når det er overskudd, kan strøm kjøpes selv til en negativ pris.

Effektiviteten er imidlertid fortsatt svært lav.

Ved å lagre energi i hydrogen mister jeg omtrent femti prosent. Det er sant. Men vi må fortsatt finne en måte å lagre overflødig energi på om sommeren. Dessverre er det ikke mulig å lagre hydrogen i konvensjonelle lagringstanker fordi molekylene er mye mindre enn naturgass. Så den trenger andre batterier. Ikke alle kjellere er like egnet for oppbevaring. Av alle disse grunnene er ikke hydrogen et universalmiddel.

Så, hva er Pražská plynárenskás strategi i en tid da regelverket endres gjentatte ganger?

Vi lever i slike tider og det er en realitet. For å svare på det forrige spørsmålet har vi også deltatt i hydrogenproduksjonsstrategien, men vi ser det ikke som særlig lønnsomt per nå. Men som gruppe ønsker vi å forberede oss på dette. Å kunne bygge det selv og administrere alt. Så for eksempel vil våre datterselskaper få de nødvendige sertifikatene og vil kunne bygge stasjoner med elektrolysatorer, pumpestasjoner og annet utstyr i fremtiden. Ganske enkelt fordi vi trenger diversifisering. Det kan være en blindvei, men det er viktig at vi er forberedt på at det ikke blir en blindvei. Og hvis dette er tilfelle, vil vi likevel tilegne oss kunnskap som vi ikke vil anvende. Men du må alltid være et skritt foran.

Hva er de virkelige gassreservene?

Verdens naturgassreserver er i hovedsak uuttømmelige. I tillegg kommer det alltid nye lagre. For eksempel er det oppdaget olje- og gassforekomster mellom Odessa og Krim, mellom Krim og kysten. Spørsmålet er om dette på en eller annen måte har sammenheng med krigen. Jeg sier ikke at det er tilfelle, jeg lurer bare på om det spilte en rolle. For hvis ukrainerne begynte å utvinne mer gass, ville det gå på bekostning av russerne. Men det er bare min personlige mening.

Hvis krigen tar slutt, tror du det vil være et ønske i gassindustrien om å etablere nye handelsforbindelser med Russland?

Russerne har mistet mye omdømme. De brøt kontrakter, de holdt ikke kontrakter, og vi vil definitivt se forskjellige domstoler og voldgiftsdommer. Men etter min mening kan ikke Europa i fremtiden forlate Russland helt ute av syne og la det blø i hjel, noe som ville føre til kupp og kanskje til og med statens oppløsning.

Russland vil trolig en dag også måtte betale erstatning til Ukraina. Den vil absolutt ikke betale med eiendeler som ligger utenfor sitt territorium. Det foreslås derfor å komme fra disse kildene. Kanskje da vil Europa tillate Russland å importere gass hit for å hjelpe Ukraina. Men hvis vi noen gang kjøper fra Russland i fremtiden, vil det ikke lenger være 80, 90 prosent, men kanskje 20 prosent.

Hva vil bestemme prisen på gass i fremtiden?

Globalt, hovedsakelig Kina. Fordi ressursene er rikelig, men Kina kan øke etterspørselen betydelig hvis økonomien tar fart. Dette vil legge press på gassprisen. Et annet spørsmål gjelder utviklingen av krigen i Ukraina. Motsatt, hvis det kunne utvinne mer gass, ville presset på prisene lette. Andre mulige påvirkninger bør maksimalt være kortsiktige.

Ludvik Baleka

Siden slutten av august har han vært styreleder i Pražská plynárenská (PP). Han har jobbet i energisektoren det meste av sitt yrkesliv. Tidligere jobbet han for eksempel i ČEZ eller MND. Siden februar 2018 har han vært styreleder i Prometheus Energy Services, et datterselskap av PP.