Strømmetjenesten Disney+ har kjørt i mindre enn fire år. Og mesteparten av tiden, takket være innhold som store storfilmer eller serier fra Marvel- og Star Wars-verdenen, har den vokst raskt. Men denne perioden – ser det ut til – går mot slutten. Antall abonnenter har gått ned eller økt bare veldig sakte i lang tid, og stadig flere prisøkninger kommer. Nå også i Tsjekkia, hvor brukere betaler dusinvis av kroner ekstra per måned. Netflix står overfor lignende hindringer, og hele streamingsegmentet har definitivt gått inn i en overgangstid der dens langsiktige fremtid må avgjøres.
Disney kunngjorde i sine siste kvartalsresultater at den indiske tjenesten Disney+ Hotstar hadde mistet ytterligere 12,5 millioner abonnenter. Det er snakk om på den ene siden tapet av kringkastingsrettighetene til populær cricket, og på den andre siden en endring av strategi som innebærer en betydelig økning i marginer og dermed i abonnementspriser. Disney+ mistet også brukere i USA og Canada, antallet der falt med 300 000 kontoer. Andre steder i verden hadde tjenesten en liten økning på 800 000 abonnenter. Det er 146,1 millioner i verden.
Den generelle strategien til Bob Iger, selskapets nåværende direktør, er å endre driften betydelig, spare 5,5 milliarder dollar i utgifter og øke inntektene fra streaming og relaterte segmenter med 1 milliard dollar. I stor grad fungerer Igers trekk – Disney+ tapte 512 millioner dollar i forrige kvartal, omtrent halvparten av hva det var året før. Men innsatsen for å sette tjenesten i mørket betyr en mer komplisert situasjon for brukere og sist men ikke minst innholdsskapere.
Bob Iger
Selskapet på sin hjemmeside hun publiserte en lang tabell med oversikt over de nye prisene som trer i kraft, men for oss er selvfølgelig Tsjekkia fremfor alt viktig. For øyeblikket – og siden tjenesten ble lansert i fjor sommer – koster et Disney+-abonnement 199 kroner per måned eller 1 990 kroner per år. Den nye prisen vil øke til 239 kroner per måned eller 2.390 kroner per år. I Slovakia vil abonnementsprisen tilsvarende øke fra 7,99 euro (194 kroner) til 9,99 euro (242 kroner).
Amerikanske seere må betale 27 % mer enn før for Disney+ fra oktober. Mens det annonsefrie abonnementet i 2019 kostet $6,99 per måned (154 kroner), vil det på høsten nå det dobbelte av prisen på $13,99 (307 kroner). Foreløpig er det bare prisene på Disney+ og Hulu-pakken og abonnementer med reklame som ikke vil øke. Iger sa tidligere at han følte at prisene var underpriset og ikke samsvarte med innholdstilbudet.
Fra og med 1. november forventes annonsering på strømmetjenesten å vises i flere land utenfor USA, inkludert Europa. Foruten Canada og Storbritannia inkluderer listen Frankrike, Tyskland, Sveits, Italia, Spania, Norge, Sverige og Danmark, hvor et abonnement på Disney+ med annonser vil koste 5,99 euro eller 145 kroner. Selvfølgelig vil muligheten til å bruke en annonsefri konto fortsatt være, men prisene vil øke for dem, på tvers av et bredt spekter av markeder.
I tillegg begynner selskapet, i likhet med Netflix, å teste en mekanisme for å begrense deling av betalte kontoer. Foreløpig gjelder dette India, hvor det har begynt å håndheve det maksimale antallet enheter som kan brukes samtidig med en enkelt konto. For Netflix har strategien, gyldig i Tsjekkia en stund, fått millioner av nye abonnenter (den har nå 238,39 millioner), men investorer er mer interessert i lønnsomhet, der situasjonen er mer komplisert.
Samtidig kan det som skjer i Hollywood være av fundamental betydning for fremtiden til hele segmentet. Pågående streiker fra manusforfatter- og skuespillerforbund er i stor grad drevet av forverrede forhold for utøvere etter inntoget av strømmetjenester. Skapere krever for eksempel bedre jobbstabilitet eller kompensasjon mer i tråd med verdien deres arbeid genererer for mediebedrifter. I lang tid har overskuddet flyttet fra dem til studier.
Om dette emnet kalte Bob Iger i et nylig intervju artistenes krav urealistiske og urovekkende, noe som ga ham sterk kritikk fra skuespillere som Sean Gunn eller Ron Perlman. Andre filmstjerner som Arnold Schwarzenegger, Meryl Streep, Nicole Kidman eller Leonardo DiCaprio støtter sine mindre bemidlede kolleger i kampen mot studien ved å donere millioner av dollar til fond for skuespillere, hvis streik kan sette dem i en vanskelig økonomisk situasjon. .
Utsettelse av filmen vurderes også på grunn av streikene Dune: del to
Iger har nå moderert retorikken, men han er fortsatt et stykke unna konkrete grep. «Det er ingenting som er viktigere for vår virksomhet enn forhold til det kreative fellesskapet. Dette inkluderer skuespillere, forfattere, animatører, regissører eller produsenter,» sa han på oppfordringen til å kunngjøre de økonomiske resultatene. «Jeg håper inderlig at vi raskt kan finne en løsning på problemene som har delt oss de siste månedene. Og jeg er fast bestemt på å jobbe med det personlig.» han la til.
WGA-manusforfatternes fagforeningsledere møtte studiorepresentanter for noen dager siden med den hensikt å gjenoppta forhandlinger om nye kontrakter. Tilsynelatende har det imidlertid ikke vært noen positiv utvikling, og det er spørsmål om streikene ikke vil vare før de siste månedene i år, eller kanskje til neste år. For mediebedrifter kan dette blant annet bety mangel på nytt innhold for å tiltrekke seg nye abonnenter og beholde eksisterende abonnenter på strømmetjenester.
En annen utfordring, forsterket av stigende abonnementspriser, kan være piratkopiering, som angivelig har vokst jevnt de siste årene. I følge MUSO, sitert server Variasjon, økte piratkopieringen på Internett med 39 % i fjor sammenlignet med året før, og i år fortsetter den lignende trenden. Å redusere prisen på tilgang til innhold fra juridiske kilder anses å være den desidert mest effektive løsningen.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
