Nima Shahinian er en norsk industridesigner som også for tiden er kvalifisert som astronaut i romprogrammet NextStep. Selv om disse to feltene ikke har mye til felles ved første øyekast, er deres symbiose fornuftig. Shahinian har lenge vært dedikert til hvordan design kan gjøre hverdagen vår enklere. Selv om det for eksempel er en fysisk funksjonshemming. Designeren har derfor gitt seg selv oppdraget innenfor NextStep-programmet å prøve fremfor alt å gjøre opphold i rommet tilgjengelig for alle uten forskjell.

Industriell designer og astronaut Nima Shahinyan som en del av oppgaven har han allerede designet en spiralsokkel som lar brukere treffe hullet ved hjelp av det, selv om de for eksempel har motoriske problemer eller rett og slett ikke kan se det. På denne måten gjorde han det klart i hvilken retning han ønsket å gå i karrieren – han la inn på veien for universell utforming tilgjengelig for alle.

«Jeg tror fortsatt at det er en av mine mest interessante ideer. Ikke fordi det på en eller annen måte er spektakulært eller dyrt, men fordi det er helt umerkelig, lite påtrengende og billig, og likevel kan løse et daglig problem. For de fleste av oss er dette bare en mindre ulempe, men for mennesker med nedsatt funksjonsevne er det et stort hinder.Det viser at selv de minste tingene i livene våre som vi har tilegnet oss kan forbedres og redesignes på en enkel måte. sa Shahinyan.

For tiden er industridesigneren astronautkandidat, og sammen med Terje Sæhl, nevrokirurg og leder av medisinsk styre i European Space Agency (ESA), og radiolog Niels Mykleby, er han en del av det norske romprogrammet NextStep. «Selv om vi har kandidatstatus, sammenligner jeg situasjonen vår med OL. Vi er allerede kvalifisert, og jeg har personlig full trening, så hvis det for eksempel ikke er medisinske komplikasjoner, er det sikkert at vi vil fly i verdensrommet.» sier Shahinian.

Foto: Nima Shahinyan

Nima Shahinian under romdrakttrening

Romprogrammet Shahinian er en del av opprinnelig startet i samarbeid med den russiske romfartsorganisasjonen. Etter krigsutbruddet i Ukraina trakk industridesigneren seg imidlertid fra samarbeidet med Russland av etiske grunner. Senere ble imidlertid amerikanske NASA i større grad med i programmet, sammen med European Space Agency (ESA) og Elon Musks selskap SpaceX.

Programmet ønsker å utvide menneskehetens muligheter i utforskningen av verdensrommet. Noe som betyr at det vil være helt nødvendig å finne ut hvordan vi kan overleve i verdensrommet lenger enn vi er vant til. Og hvordan overvinne vanskelige situasjoner selv på jorden. En viktig del av oppdraget vil også være en absolutt banebrytende begivenhet: den første store medisinske prosedyren utført på en person i verdensrommet. Nærmere bestemt vil det være en lumbalpunktur, men sammen med den vil astronautteamet også utføre andre medisinske eksperimenter.

For eksempel vil den studere hvordan man kan forebygge det bekymringsfulle SANS-syndromet som oppstår under lengre opphold i rommet. Enkelt sagt kan det sies å være forårsaket av væsker som kan begynne å samle seg i hjernen i en tilstand av vektløshet. De legger blant annet press på øyeeplene og kan til og med skade hjernen irreversibelt. «Terje Sæhle og Niels Mykleby utviklet en detaljert studie som ble godkjent av SpaceX i april. Det er en veldig fersk sak, vi har ikke kommunisert mye om det noe sted ennå, la han til. Shahinian svarer på spørsmål om hvorfor ingen ennå har rapportert om en så ambisiøs plan.

Nima Shahinian vil snakke om hva en industridesigner kan bringe til romprogrammet 9. mai under en konferanse som en del av Zlín Design Week-festivalen. Du kan også lese hvordan forberedelsene til oppgaven i NextStep-programmet går og hva som blir en del av det i intervjuet til CzechCrunch.

Kan du fortelle meg om hovedmålet med romprogrammet du er en del av?
Som en del av det norske romfartsprogrammet fikk jeg rollen som misjonssjef, som er tredelt. Den første fokuserer på universell utforming og utvikling av systemer som er i stand til å sende den første funksjonshemmede ut i verdensrommet. Hovedgrunnen til at vi ønsker å gjøre dette, er at vi i fremtiden må lære å håndtere mennesker som blir skadet mens de reiser i det store rommet og er for langt unna til å evakuere hjemmene sine. Eller når deres evner blir påvirket av en plutselig sykdom, som kan skje. Derfor må vi endre vår måte å tenke på og begynne å designe romutforskningssystemer som er universelle. En annen del er den pedagogiske dimensjonen – vi ønsker å informere publikum om betydningen av vitenskap, teknologi og design for bærekraftig utvikling av fremtidige generasjoner.

Du nevnte tre deler, så hva har den siste med det å gjøre?
Vi vil fokusere på et bredt spekter av medisinske forskningsprosjekter. En av dem har å gjøre med hvordan vektløshetspresset påvirker den menneskelige hjernen. I verdensrommet kan det oppstå en tilstand som kalles nevro-okulært syndrom (SANS), som vi vil diskutere blant andre. Men ett av prosjektene er irrelevant, og alle romfartsorganisasjonene i verden er enige om det. Et annet medlem av oppdraget er Terje Sæhle, en ledende nevrokirurg, samt anerkjent radiolog og pilot Niels Mykleby, og det tredje medlemmet som skal fly med oss ​​lider av en ryggmargsskade. Så planen er at Terje og Niels skal utføre en operasjon nær ryggmargen (lumbalpunksjon – bemerkning utg.) i vektløshet – noe slikt vil skje i verdensrommet for første gang i historien. Mange fremtredende representanter for europeiske og globale romorganisasjoner mener at det som står mellom menneskeheten og utforskning av dypt rom, inkludert en tur til Mars, nettopp er prosjektet vi jobber med. Vi er ganske stolte av det, men samtidig fokuserer vi på dette store ansvaret.

Et slikt inngrep i rommet er virkelig revolusjonerende. Vet du allerede hvordan det kommer til å bli?
Ja, det er revolusjonerende på alle måter, men det kommer med ekstreme risikoer. Vi skal gjøre det i en romkapsel fra SpaceX. Den nåværende rekorden i SpaceX Dragon-modulen er tre dager, vi ønsker å være i kapselen i 10 dager. Tross alt krever enhver operasjon et sterilt miljø, og den internasjonale romstasjonen er alt annet enn steril. Det blir en enestående test av mental utholdenhet, ettersom vi vil være fire i en romkapsel på 2,5 kvadratmeter. Men vi klarer det.

Jeg har lest at andre bevegelseshemmede skal til verdensrommet som en del av programmet. Det er slik det er?
Vårt oppdrag består av et mannskap på fire, hvorav en lider av den nevnte ryggmargslidelsen. Det er for tiden seks andre fysisk funksjonshemmede i utvelgelsesprosessen. Tre av dem vil bli valgt ut for hvert romoppdrag – programmet vårt inkluderer totalt tre oppskytinger. Men vi vet ikke hvem som blir valgt.

Hva har du allerede gjort som en del av treningen din?
For eksempel trening i romdrakter og simulatorer, som varer opptil ti timer av gangen. Han var veldig krevende. Selv om jeg ikke fysisk har vært i verdensrommet enda, har jeg for eksempel erfart hvor mye stress en romdrakt kan forårsake og hvor mye belastning den gir på hele kroppen. Dessuten var jeg under vann i en trykkdrakt. Det minnet meg hele tiden på at det eneste som holdt meg i live var to millimeter aluminium. En veldig viktig del av treningen er også å håndtere kroppsarbeid, noe som ikke er min sterke side. For eksempel er jeg for øyeblikket noen kilo over vektgrensen som legene sier jeg skal være innenfor. Jeg spiser bare noen ganger for mye god mat, spesielt i den perioden jeg tar til meg teoretisk kunnskap. Forberedelse til romforskning er imidlertid et av de mest krevende fagene, både intellektuelt, logistisk og praktisk.

Hvorfor er denne typen forskning så viktig for fremtidige romferder?
Dette bør være hoveddriveren i alt vi utvikler. I fremtiden vil vi bli en flerplanetær art, så vi kan ikke stole på en homogen gruppe mennesker som reiser til andre planeter, det samfunnet vil kalle et «perfekt utvalg». Mangfoldet av kjønn, raser, seksualitet og fysiske egenskaper er det som gjør oss til mennesker. Derfor, selv når vi reiser i verdensrommet, må vi dekke hele spekteret av menneskeheten. Nå er en veldig viktig tid når vi bør begynne å gjøre universet så tilgjengelig som mulig, og viske ut grenser.

Hva kan en industridesigner som deg tilføre denne prosessen?
Inntil nå var ingeniører ansvarlige for all romlig utvikling. Og de gjorde en veldig god jobb. Problemet er imidlertid at alt teknisk sett er satt til å holde seg i verdensrommet i maksimalt ett år. I tillegg varer de fleste oppdrag i mindre enn seks måneder, og astronauter er bare noen timer unna hjemmet hele tiden. Men når vi først begynner å gå videre, legger ut på flerårige reiser og åpner universet for hele spekteret av menneskeheten, begynner design å spille en ekstremt viktig, kanskje til og med avgjørende, rolle. Det er nødvendig at designerne tenker på en global, systemisk måte, for å foreslå funksjonelle løsninger for brukeren som samtidig er estetiske, og ser på dem med et kritisk blikk permanent.

Kan du nevne spesifikke løsninger som kan brukes for å eliminere de nevnte grensene?
Skal vi lykkes med dette oppdraget, må vi revurdere både utformingen av romfartøyet og prosedyrene vi er vant til. Vi må tenke på den universelle utformingen av alle overflater, konstruksjon, seter, men også alle sikkerhetsprosedyrer, fordi våre astronautkandidater, for eksempel, må kunne komme seg ut av romfartøyet på egen hånd, uten hjelp, i nødstilfeller . landing.

Og når er oppdraget ditt planlagt?
Nå er oppskytingen med SpaceX-raketten planlagt til april 2024.