Ved slutten av tiåret ønsker ni land å bygge så mange vindparker i Nordsjøen at de vil ha en effekt på 120 gigawatt, og ved midten av århundret allerede 300. Til sammenligning kan en reaktor i Temelin håndtere ca. én gigawatt. Dette kan teoretisk forsyne mer enn halvparten av europeiske husholdninger.

Forbundskansler Olaf Scholz prioriterer dette og sier at myndighetene må øke tempoet, ettersom byggingen av vindparker, selv til sjøs, hemmes av lange reguleringer. Kysten må også knyttes mer til innlandet for å forsyne industriområder så vel som landfaste stater.

Nordsjøen har fordelen av å være rolig, men samtidig ganske vindfull – vindparker bærer allerede frukt der. Tyskland ønsker å spille en nøkkelrolle i byggingen, blant annet fordi man satser på fornybare kilder etter slutten av kjernekraften. I tillegg til dette vil også Storbritannia, Irland, Nederland, Belgia, Frankrike, Norge, Danmark delta i prosjektet, og det landfaste Luxembourg vil også gi bistand.

Pengene mangler

Planen møter imidlertid flere hindringer. Produksjonen av komponenter og turbiner vil øke flere ganger, så det er et spørsmål om leverandørene takler det. For det andre er det et spørsmål om penger, siden det tyske selskapet RWE bygger i Nordsjøen, men selskapene har i dag høye nedbetalinger på grunn av stigende renter.

Ifølge RWE må det nå finnes en løsning for å omgå dette av hensyn til felles målsettinger. EU-kommisjonen har beregnet at bistand i størrelsesorden rundt 19 milliarder kroner bør frigis. Ingen har imidlertid pantsatt pengene ennå.

Prosjektet krever også mye arbeid på land. Det må bygges en kraftig linje for å føre strømmen, og kyststatene ønsker også å koble sammen og dele strømmen mellom seg og sine partnere. Foreløpig er det imidlertid bare utviklet prosjekter mellom Tyskland og Danmark og Storbritannia og Nederland.

Sørg for sikkerheten

Det er imidlertid også bekymringer om den potensielle sikkerheten til undervannsinfrastruktur, spesielt i forhold til eksplosjonene i Nord Stream-gassrørledningene. Land ønsker også å dele prosedyrer – for eksempel vil briter, belgiere og nordmenn stole på samme teknologi og sikkerhetsmetoder.

Spesielt ønsker de imidlertid å dele all informasjon med hverandre, da de noen ganger først får vite om mistenkelig aktivitet eller et fartøy når det er i farvannet deres. I tillegg skal det bygges et sammenvevd nettverk på havbunnen, som gjør at strømmen slipper å gå bare fra punkt A til punkt B. Derfor vil ikke skade på en kabel representere et slikt problem, og samtidig det vil lette forsyningen, siden den kan omdirigeres dit den er nødvendig.

Tyskland og Norge planlegger for tiden en felles sikkerhetsoperasjon der marinene deres skal patruljere store deler av Nordsjøen. Selskapene som eier en stor del av kablene og rørledningene vil også i fellesskap stå for vernet, som fortsatt bør gjelde. Det som derimot vil endre seg er at myndigheter og marinesoldater vil kommunisere mer med dem slik at de blir varslet i tide dersom noe mistenkelig dukker opp et sted over eller under overflaten.

Vaclav Jabůrek

Del på Facebook

Del på Twitter

Del på LinkedIn

Å printe

Kopier URL-adressen

Forkortet adresse





Kopiere til utklippstavle

Lukk