Byens ordfører Magnus Maeland la sint den russiske kronen til side, men ifølge NRK la en tilskuer med russisk nasjonalitet den tilbake umiddelbart. – Folk oppfører seg ikke slik her, sier Maeland til NRK. «Alle skal kunne legge ned blomster ved minnesmerket, men ikke gjennom den offisielle kommunale kransen,» la han til.

Flere innbyggere i byen, som ligger bare syv kilometer fra grensen til Russland, hadde allerede før kransenedleggelsen bedt lokale representanter for Den russiske føderasjonen om ikke å delta i seremonien.

Lokalhistorikerne Marit Bjerkengová og Harald Sunde skrev i en meningsinnlegg forrige uke at «offisielle representanter for Russland ikke bør organisere minnearrangementer eller tale ved minnesmerker på norsk jord», fordi dette ifølge dem vil bli sett på som «en fornærmelse mot Norge». «. , Ukraina og ofrene for krig i alle land».

Hvert år 25. oktober minnes landsbyen Kirkenes frigjøringen av byen av den røde hæren under andre verdenskrig, da Norge ble okkupert av Nazi-Tyskland. I 2019, i anledning 75-årsjubileet for frigjøringen, la Russlands utenriksminister Sergei Lavrov sammen med sin norske kollega ned en krans foran monumentet.

Nikolai Konygin, leder for det russiske generalkonsulatet i Kirkenes, hvor tre diplomater jobber, kommenterte ikke umiddelbart. Han holdt allerede en tale ved krigsminnesmerket sist lørdag.

Ifølge nettstedet Barents Observer kom innbyggerne i den nærliggende russiske grensebyen Nikel for å høre ordene hans, mens innbyggere i Kirkenes snudde ryggen til i stillhet. Dessuten, selv før hans ankomst, la innbyggerne en krans foran monumentet med inskripsjonen «Til våre ukrainske helter fra 1944 og 2022».

Det er for tiden store spenninger mellom Norge og Russland, som deler en grense på nesten 200 kilometer. Kirkenes er den største byen i regionen nær grensen til Russland.