lesetid 5 minutter

Human Rights Watch, EU og ti utenlandske regjeringer sa at menneskerettighetsbrudd fortsetter i Afrikas nest mest folkerike land, til tross for en fredsavtale som ble oppnådd 2. november 2022 i Pretoria.

Den to år lange konflikten mellom styrker lojale til statsminister Abiy Ahmeds regjering og Tigray Popular Liberation Front har drept en halv million mennesker, ifølge USA, med alle sider anklaget for grusomheter som massakrer og voldtekter.

En avtale mellom Afrikansk union endte kampene i Tigray, men det har siden brøt ut sammenstøt i andre deler av landet, inkludert Amhara-regionen, hvis styrker ble støttet av føderale tropper under krigen.

«Mens den etiopiske regjeringen og dens internasjonale partnere hevder enorme fremskritt det siste året, fortsetter sivile i konfliktsoner å bære hovedtyngden av grusomheter,» sa Laetitia Bader, HRW-nestleder for «Afrika.

HRW sa at eritreiske styrker som støttet Abiy under konflikten «begikk drap, seksuell vold, kidnappinger og plyndring, hindret humanitær hjelp og hindret arbeidet til observatører fra Den afrikanske union» etter inngåelsen av fredsavtalen.

«FN og relevante regjeringer bør fortsette å presse den etiopiske regjeringen til å oppfylle sine forpliktelser for å sikre beskyttelse av sivile og etablere klare kriterier for å sikre ofrenes tilgang til rettferdighet,» la hun til.

USAs utenriksminister Antony Blinken berømmet sist torsdag den «betydelige fremgangen» som er gjort siden avtalen ble oppnådd, men erkjente «utfordringer som gjenstår».

«Eritreiske styrker må trekke seg fullstendig tilbake. Etiopia og Eritrea må avstå fra enhver provokasjon og respektere uavhengigheten, suvereniteten og territorielle integriteten til alle land i regionen,» sa han.

Asmara fordømte deretter «sertekampanjen» og anklaget Washington og europeiske land for å bruke Eritrea som en «enkel politisk boksesekk».

«Ingen konsekvenser»

EUs utenrikspolitiske sjef Josep Borrell oppfordret den etiopiske regjeringen til å «undersøke alle påstander om brudd på menneskerettigheter og brudd på internasjonal humanitær lov og straffeforfølge de ansvarlige».

Den 27-landsblokken signerte en utviklingsavtale på 27 millioner euro (650 millioner dollar) med Etiopia forrige måned i et forsøk på å normalisere forholdet etter Tigray-konflikten.

Men Brussel har ikke gjenopptatt budsjettstøtten til Etiopia, suspendert i desember 2020, en måned etter krigens start.

«Ytterligere fremgang på ansvarlighet og rettferdighet er avgjørende for normalisering,» sa Borrell.

Den føderale regjeringens beslutning om å erklære en seks måneders unntakstilstand i Amhara tidlig i august vakte også bekymring, med den FN-støttede internasjonale ekspertkommisjonen for menneskerettigheter i Etiopia som fremhevet vaktene mot en økning i menneskerettighetsbrudd i regionen.

Den etiopiske menneskerettighetskommisjonen (EHRC), et uavhengig organ i den føderale regjeringen, sa forrige mandag at bruken av tunge våpen og luftbombardementer i Amhara hadde drept, skadet og fordrevet mange sivile.

Han fordømte også «henrettelsene av arresterte sivile» av sikkerhetsstyrker samt attentater og kidnappinger av lokale sivile ledere av væpnede grupper.

Den etiopiske regjeringens talsperson Legesse Tulu kritiserte rapporten og kalte den «basert på upålitelige bevis og mangler upartiskhet» og «se bort fra kontekst.»

Han sa at myndighetene hadde arrestert rundt 3000 mistenkte siden unntakstilstanden ble erklært.

HRW snakket med en 24 år gammel kvinne fra North Gondar-sonen i Amhara som sa: «Folk blir drept og arrestert. Ting er mye verre. Jeg føler meg ikke trygg akkurat nå. Ingen føler seg trygge.

Spenningen økte etter at Abiys regjering kunngjorde i april at den oppløste regionale styrker over hele landet, og utløste protester fra amhariske nasjonalister.

Bader oppfordret land som støtter våpenhvilen i Etiopia til ikke å se den andre veien ettersom «tidligere rettighetsbrytere gjentar mønstre av overgrep uten konsekvenser».

«Vi må gjøre mer»

Ambassader fra 10 land, inkludert Storbritannia, Australia, Norge, Canada og Japan, hyllet Tigray-avtalen som en «betydelig prestasjon», men advarte om at mer måtte gjøres for å beskytte og implementere fred i møte med «vedvarende menneskerettighetsbrudd». .

Menneskerettighetsgrupper har uttrykt forferdelse over forrige måneds avskaffelse av den FN-støttede menneskerettighetskommisjonen, og Amnesty International kaller det et svik mot ofre for grusomheter.

Det er ikke mulig å verifisere situasjonen på bakken i Amhara eller Tigray ettersom medietilgang er sterkt begrenset.

Selv om banktjenester, elektrisitet og internett har blitt gjenopprettet til deler av Tigray det siste året, ifølge International Organization for Migration, er en million mennesker fortsatt på flukt i regionen.

Kilde på engelsk: HER

321