Oppdater: 23.06.2022 16:52
Utstedt av: 23.06.2022, 16:52

Brussel/Oslo – EU og Norge har blitt enige om å styrke samarbeidet med sikte på å øke tilgangen på norsk gass til EUs medlemsland. Dette følger av en felles uttalelse etter dagens møte mellom EU-kommisjonens visepresident Frans Timmermans og norsk olje- og energiminister Terje Aasland. En rekke europeiske land sliter for tiden med synkende gassforsyninger fra Russland.

Ifølge uttalelsen vil Norge og EU-kommisjonen «styrke samarbeidet med sikte på å sikre ytterligere gassforsyninger på kort og lang sikt fra Norge». «Det er et stort potensiale for økt salg til Europa i 2022, som vil bringe omtrent 100 TWh (terawattimer) ekstra energi til det europeiske markedet,» heter det også i uttalelsen.

Som svar på gassmangelen i Europa begynte Norge å øke produksjonen. Han hadde tidligere sagt at han forventet at gasssalget ville øke 8 % til 122 milliarder kubikkmeter i år. Økningen som forventes i år tilsvarer derfor cirka 100 TWh. Det følger at nesten hele tilleggsvolumet sannsynligvis vil gå til EU, skrev Reuters. Norske forsyninger dekker nå rundt 20 % av EUs gassforbruk, mens andelen russiske forsyninger før angrepet på Ukraina var rundt 40 %.

I forrige uke kuttet Russlands statseide gassselskap Gazprom drastisk forsyningen til gassrørledningen Nord Stream 1, som frakter gass fra Russland til Tyskland langs Østersjøbunnen. Gazprom rettferdiggjør tiltaket med forsinkelsen i reparasjonen av kompressorturbinene til det tyske selskapet Siemens Energy i Canada. Tysklands økonomiminister Robert Habeck beskrev imidlertid forsyningskuttene som en politisk motivert beslutning, som han sa forsøker å skape usikkerhet og øke gassprisene.

Den tyske regjeringen erklærte i dag en beredskapstilstand, det andre beredskapsnivået, på grunn av problemer med gassforsyninger fra Russland. «Gassforsyningssikkerheten er sikret for øyeblikket, men gass blir en knapp ressurs i Tyskland,» sa Habeck om årsakene til at Tyskland går fra et tidlig varslingsnivå til et nivåvarsling. Regjeringen kunngjorde det tidlige varslingsnivået i mars som svar på den russiske invasjonen av Ukraina og forventede russiske gassforsyningsproblemer.

I slutten av april stanset Gazprom gassforsyningen til Polen og Bulgaria. Han begrunnet dette med at de lokale gasselskapene PGNiG og Bulgargaz nektet å betale for gass i rubler. Senere sluttet Gazprom også å levere råvarer til Finland og Nederland. Den sluttet også å levere gass til det danske selskapet Orsted og i Tyskland til det britiske selskapet Shell Energy.

I mai kunngjorde Gazprom at de ikke lenger ville være i stand til å eksportere gass til EU gjennom Yamal-rørledningen via Polen. Han begrunnet dette med russiske sanksjoner mot selskapet EuRoPol GAZ, eier av den polske delen av Yamal-gassrørledningen. Den fører fra Russland gjennom Hviterussland og Polen til Tyskland.

Administrerende direktør for Det internasjonale energibyrået (IEA), Fatih Birol, oppfordret onsdag Europa til å forberede seg umiddelbart på et fullstendig kutt i russiske gassforsyninger i løpet av den kommende vinteren. Europeiske myndigheter bør ta skritt for å redusere etterspørselen og holde aldrende atomkraftverk i drift, sa han.

EU Norge Russland gassdiplomati