Sveriges Ringhals og Forsmark atomkraftverk «øker årvåkenhet» og Norge har hevet sikkerhetsnivået rundt sine oljerigger samt landterminaler og gassinstallasjoner.
Hybridkrig i unionen
Sabotasjen av gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 hadde effekten av et varselskudd på Europa, som plutselig prioriterte risikoen for angrep på kritisk infrastruktur. I Sverige er vi vitne til en «alvorlig forverring av sikkerhetssituasjonen i Europa» og en økning i både militære og sivile trusler.
«Vi befinner oss i en vanskelig sikkerhetssituasjon og vi må forberede oss på mange forskjellige scenarier. Hendelsen i Østersjøen har synliggjort viktigheten av beredskap og nasjonal sikkerhet i denne situasjonen,» sa justisminister Emilie Mehl onsdag.
Nordmennene, hvis gassforsyninger til Europa nå er større enn før, skriver om sårbarheten til deres 9000 kilometer lange nettverk av gassrørledninger, samt oljeplattformer.
Foto: Nyhetsliste
Hvor er det rapportert gasslekkasjer i rørledninger?
Vær på vakt, oppfordrer norske myndigheter
«Vi styrker offshore-anlegg, kontorer, forsyningsbaser, helikopter- og skipsbaser,» sa VG som siterer Eskil Eriksen, Equinors talsmann for leting og produksjon.
Norges statsminister Jonas Gahr Støre har varslet at landet vil styrke sin militære tilstedeværelse ved olje- og gassinstallasjoner.
Nordstrøm 1 og 2
To hovedrørledninger er bygget for å transportere gass fra Russland til Tyskland under Østersjøen.
Nord Stream 1, satt i drift i 2011, var inntil nylig hovedgassrørledningen som brakte gass til Tyskland, nok til å dekke mer enn halvparten av landets årlige forbruk. En annen levert del betjente også nabolandene. Rørledningen er omtrent 1200 kilometer lang, hvorav det meste er under vann.
I fjor ble byggingen av en andre gassrørledning, Nord Stream 2, fullført for å doble disse strømmene og gi en stor moderne gassrørledning til Nordvest-Europa.
Begge grenene av rørledningen fungerte ikke før sabotasjen – den eldste grenen ble stengt av Gazprom på grunn av påståtte reparasjoner, den nye Nord Stream 2 ble aldri startet på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina.
For å øke årvåkenheten Han ringte Sikkerhetstilsynet, særlig industribedrifter. Utfordringen gjelder også risikoen for nettangrep.
Myndighetene har også advart om risikoen for overflyvninger av utenlandske droner. De ble oppdaget flere ganger i september i sikkerhetssonen til norske oljeinstallasjoner i Nordsjøen.
Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har ikke utelukket at kongeriket kan henvende seg til NATO for å beskytte den norske kontinentalsokkelen, der landet produserer gass og olje.
Forebyggende tiltak de gjør forretninger og britiske myndigheter. Hvis situasjonen forverret seg, ville MI5, Sjøforsvaret og Luftforsvaret bli kalt inn for å beskytte oljeriggene. Gruveselskapene koordinerer saken med Senter for beskyttelse av nasjonal infrastruktur.
Danmark uten ubåter
Den kritiske infrastrukturen på bunnen av Østersjøen regnes som akilleshælen skriving også i Danmark. Dette gjelder også den splitter nye Baltic Pipe som forbinder Norge, Danmark og Polen.
I tillegg er Danmark mindre rustet enn Sverige eller Norge til å beskytte sin undervannsinfrastruktur: den har ikke egne ubåter, og forsvarsprosjektet mot utenlandske ubåter er forsinket.
Har Russland skylden?
Nye spekulasjoner om Russlands skyld har også blitt drevet av nye rapporter som refererer til europeiske sikkerhetsstyrker. Ifølge dem beveget russiske marineskip seg nær gassrørledningslekkasjene mandag og tirsdag. Med henvisning til to vestlige etterretningstjenestemenn som er kjent med utviklingssituasjonen, informerte serveren CNN. Russiske ubåter ble også oppdaget nær gasslekkasjene forrige uke, nevnte en av representantene.
Johannes Peters, tysk ekspert på maritim strategi og sikkerhet fra Institutt for sikkerhetspolitikk ved Universitetet i Kiel, påpeker at det er vanlig at operatøren har ansvaret for sikkerheten til gass- og oljerørledninger, og at det hovedsakelig kun er vestlige stater. ha indirekte innflytelse.
«Det er ikke mulig å overvåke en slik infrastruktur over hele dens lengde,» legger Peters til om infrastruktursikkerhetsalternativer.
Nøkkel ubåtkabler
I et intervju for en tysk server RND de snakker også om et annet mulig mål – ubåtdatakabler.
– Nesten all internasjonal dataoverføring skjer ved hjelp av undersjøiske kabler. Satellitter er ennå ikke et reelt alternativ, sier Peters og legger til at datastrømmene har vokst eksponentielt de siste 20 årene, det samme har betydningen av denne kritiske infrastrukturen.
«Den politiske interessen for å beskytte denne infrastrukturen og bevisstheten om at den må beskyttes, i motsetning til dens betydning for vårt liv og økonomi, har imidlertid ikke økt mye,» la den tyske eksperten til.
Vil det bli fikset?
En rekke faktorer kan spille en rolle i rørledningsreparasjoner – med nylig oppdagede lekkasjer øker lengden på rørledningen som må repareres, og sanksjoner som forbyr vestlige selskaper å gjøre forretninger med russiske partnere er også et problem. Reparasjoner kompliseres også av at sjøvann har kommet inn i rørledningen, noe som kan forårsake korrosjon og skade rørledningen også utenfor de stedene som er ødelagt av sabotører over lengre tid. Og spørsmålet er om noen i det hele tatt vil være interessert i å fikse rørledningen.
Rundt om i verden forbinder hundrevis av undersjøiske kabler med en lengde på rundt 1,3 millioner kilometer den digitale verden. Skaden deres vil for eksempel forstyrre USAs kommunikasjon med resten av NATO og også forårsake alvorlig skade på økonomien.
Til tross for debatter i Brussel, EU og NATO, taler også tysk offentlig rett om utilstrekkelig politisk oppmerksomhet ARD. Som eksempel nevner han mer enn tusen kilometer med høyspent sjøkabler i Østersjøen som frakter strøm fra Finland til Tyskland.
Den tyske opposisjonelle CDU-parlamentsmedlem Roderich Kiesewetter, som sitter i Forbundsdagens utenrikskomité, krever for eksempel bedre beskyttelse av undervannsinfrastruktur. Ifølge ham medfører dette blant annet nye oppgaver for Sjøforsvaret og også behovet for å sensibilisere samfunnet for infrastrukturens sårbarhet.
EU-kommissær for indre sikkerhet Ylva Johansson har annonsert en stresstest av kritisk infrastruktur i unionen. «Vi (EU-kommisjonen) vil nå kontakte alle medlemsland og gjennomføre en stresstest av kritisk infrastruktur,» sa kommissæren til Tysklands ZDF.
Johansson kalte serien av hendelser i Østersjøen et angrep. En rekke andre europeiske politikere snakker også om sabotasje.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
