I første halvår økte antallet asylsøkere i EU, Norge og Sveits med 28 prosent fra år til år til rundt 519 000, og kan på dagens trend overstige en million her ved utgangen av året. år. Hun erklærte Den europeiske unions byrå for asyl (EUAA). MEP Tomáš Zdechovský (KDU-ČSL) svarte på data som EUs tilnærming må endres.

I første halvår i år var det på denne tiden av året det ble registrert det høyeste antallet asylsøkere siden migrasjonskrisen i 2015 og 2016. På tidspunktet for den massive tilstrømningen av flyktninger, hovedsakelig på grunn av konflikten i Syria , nådde antall søkere 1,3 millioner i 2015 og 1,2 millioner i 2016. I fjor var det totalt 994.945.

Så langt i år, ifølge data utgitt av EUAA, har syrere, afghanere, venezuelanere, tyrkere og colombianere oftest søkt asyl i de 29 landene som ble overvåket mellom januar og juni. Til sammen representerer de 44 prosent av forespørslene.

De fleste asylsøknadene ble levert i første halvår i Tyskland, og utgjorde 30 prosent av det totale antallet. De blir fulgt av Spania med 17 prosent og Frankrike med 16 prosent. EUAA la til at på grunn av økningen i antall søknader, befinner mange europeiske land seg «under press av søknader», og at antallet søknader som venter på en avgjørelse har økt med 34 % sammenlignet med 2022.

MEP Zdechovský anser disse dataene som problematiske, ettersom den gjeldende migrasjonsplanen til EU ikke forutser et så høyt tall. «I dag la European Asylum Agency ut årets migrasjonsstatistikk og det er ikke et pent syn. I år har EU allerede mottatt 519 000 søknader om internasjonal beskyttelse (en økning på 28 % sammenlignet med fjoråret). For hele 2023 bør dette så er det mer enn 1 million søknader. Dette er et problem som jeg har pekt på lenge. Den nåværende migrasjonsplanen til «EU er ikke avhengig av så mange. EUs alibi-tilnærming må endres», han skrev Zdechovsky.

Zdechovský har lenge vært kritisk til EUs migrasjons- og asylpolitikk. «Selv for sin egen sikkerhet må Europa endelig kontrollere hvem som kommer inn på dets territorium. Den effektive kampen mot økningen i migrasjon krever fremfor alt forbedringer innen rettshåndhevelse i Europa. Dessverre, i dag, har den som klarer å nå Europa stort sett vunnet, fordi spakene for deportasjon er begrenset. Som EU-kommisjonen innrømmer, bare omtrent en femtedel Mennesker som er bestemt til deportasjon klarer å bli sendt tilbake til opprinnelseslandet hvert år, noe som åpenbart er helt feil», påpekte han tidligere.