EUs visumpolitikk – Consilium

Hvorfor bruker EU vanlige visumregler?

Mer enn 400 millioner EU-borgere bruker rettigheter til fri bevegelse innenfor Schengen-området, som kan reise, jobbe og bo hvor som helst i EU. Tredjelandsborgere som bor i EU eller kommer hit som turister, på studentutveksling eller for arbeid har også rett til fri bevegelse.

Schengen-bestemmelser:

  • avskaffelse av EUs indre grensekontroll, med noen få unntak,
  • etablere et enhetlig regelverk for kontroll ved EUs ytre grenser.

En felles europeisk visumpolitikk er avgjørende for effektiv funksjon av Schengen-området uten grensekontrollfordi det gjør det lettere for folk å komme inn i EU og samtidig styrker den indre sikkerheten.

EU har etablert en visumpolicy for:

  • korttidsopphold planlagt på Schengen-statens territorium eller passasje gjennom dens territorium,
  • som passerer gjennom internasjonale transittområder på flyplassene i Schengen-statene.

Korttidsopphold er definert som opphold som ikke overstiger 90 dager innenfor en 180-dagers periode.

For tiden gir Schengen-visum til totalt 26 europeiske landsom er medlemmer av Schengen-området: 22 av de 27 EU-medlemsstatene, pluss Island, Liechtenstein, Norge og Sveits.

Bulgaria, Kroatia, Kypros og Romania – der de indre grensekontrollene ennå ikke er avskaffet – og Irland, som ikke er en del av Schengen-området, utsteder ikke Schengen-visum, kun visumborgere.

Visumfritt regime med land utenfor EU

EU bruker i dag et visumfritt regime med 61 land utenfor EUto spesielle administrative regioner i Kina (Hong Kong og Macao) og en territoriell og selvstyrende enhet (Taiwan) som ikke er anerkjent som stat av minst ett EU-medlemsland.

Under denne ordningen kan tredjelandsborgere med biometrisk pass reise inn i Schengen-området for et kort opphold uten behov for visum.

I denne sammenheng anvendes prinsippet om gjensidighet i visum, som betyr at visumfri regime også gjelder for EU-borgere som reiser til de nevnte tredjelandene.

Av disse 61 ikke-EU-landene som omfattes av visumfri regime, har totalt 27 konkludert avtale om opphevelse av visumplikten.







European Travel Information and Authorization System (ETIAS)

I 2018 vedtok rådet en forordning om etablering av det europeiske reiseinformasjons- og autorisasjonssystemet (ETIAS). Dette systemet vil bli brukt til gjennomføre foreløpige kontroller av passasjerer uten visumpliktmens det i nødvendige tilfeller vil være mulig å nekte slike passasjerer reisetillatelse.

Det vil være sammenlignbart med eksisterende systemer som opererer i blant annet USA, Canada og Australia.

Utviklingen av ETIAS-systemet utføres av eu-LISA-byrået. Det er et EU-byrå som forvalter omfattende informasjonssystemer innen området frihet, sikkerhet og rettferdighet. Målet er å gjøre ETIAS-systemet operativt senest i midten av november 2023.








Avtaler om visumforenkling med land utenfor EU

EU har inngått avtaler om forenkling av visum med visse tredjeland. Under dette forenklede visumregimet kan borgere fra tredjeland som har et biometrisk pass bruke forenklede prosedyrer for å komme inn i Schengen-området for et kort opphold.

Forenklede visumprosedyrer inkluderer:

  • forenkling av nødvendige støttedokumenter,
  • reduserte eller gratis avgifter for visse kategorier av søkere,
  • reduksjon i behandlingstiden for en visumsøknad,
  • bestemmelser knyttet til visum for flere innreiser med utvidet gyldighet.

Suspensjon av anvendelsen av visumavtaler

Dersom tredjelandet slutter å oppfylle vilkårene etablert ved avtalen, kan EU suspendere opphevelsen av visumplikten eller anvendelsen av avtaler som tar sikte på å lette utstedelsen av visum. I slike tilfeller gjelder de generelle reglene i EU-visumkoden.

Suspensjonen kan aktiveres på initiativ fra et EU-medlemsland eller EU-kommisjonen.

Avtaler med tre land er for tiden suspendert:

  • Russland (fullstendig suspensjon av avtale om forenkling av visum)
  • Hviterussland (delvis suspensjon av avtale om forenkling av visum)
  • Vanuatu (full suspensjon av visumfritaksavtale)

Generelle EU-visumregler

Reisende fra land utenfor EU som det ikke er inngått visumfritak eller forenklet visumavtale med er underlagt visumkode. Koden definerer prosedyrer og vilkår for å gi visum for korte opphold og flyplasstransitt i Schengen-området.

Den lister også opp tredjelandene hvis statsborgere må ha et flyplasstransitvisum for å transitt gjennom de internasjonale transittområdene til EU-flyplasser, og spesifiserer prosedyrene og betingelsene for å gi disse visumene.

Visumkoden bidrar også til å bli bedre samarbeid med tredjeland når det gjelder tilbaketaking av ulovlige innvandrere gjennom visumincentivordningen.

Ved manglende samarbeid fra tredjelandet innen gjenopptakelse, innenfor rammen av denne mekanismen, er det mulig å ta spesifikke restriktive tiltak knyttet til behandlingen av visumsøknader og å innføre visumgebyrer. Så langt har disse restriktive tiltakene blitt pålagt Gambia.

Viser det seg derimot at et bestemt land samarbeider riktig på gjenopptakelsesfeltet, kan EU redusere visumavgiftene, forkorte avgjørelsestiden på visumsøknader eller utvide visumets gyldighet til flere innreiser. .

Skanner Schengen-visumet

Foreløpig er det å sende inn en søknad en langvarig prosess basert hovedsakelig på papirdokumenter. Søkere må møte opp personlig for å sende inn søknaden og deretter igjen for å hente visumet. Denne metoden er krevende for søkere og konsulater.

I april 2022 la EU-kommisjonen frem et forslag om å digitalisere prosessen med å gi Schengen-visum. De nye tiltakene har som mål å:

  • bytt ut visumetiketten,
  • for å tillate at visumsøknader sendes inn online, av online visumplattformer,
  • forbedre visumsøknadsprosessen,
  • redusere kostnader og byrder som bæres av EU-land og -kandidater.

Rådet behandler nå forslaget.

Liv Malthe

Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert

Legg att eit svar

Epostadressa di blir ikkje synleg. Påkravde felt er merka *