Nyheter om problemer med gassrørledninger som knytter Russland til Tyskland begynte å dukke opp mandag. Danske myndigheter meldte først om en lekkasje på Nord Stream 2 gassrørledningen, deretter advarte Sverige tirsdag om to lekkasjer på Nord Stream 1. Den siste, den fjerde lekkasjen på tre dager, ble rapportert torsdag morgen av svenske myndigheter.

Skadene på rørledningen skyldes sannsynligvis eksplosjoner som skandinaviske seismologer registrerte i Østersjøen nær den danske øya Bornholm mandag klokken 01:03 og 18:03 CET. Omtrent samtidig annonserte gassrøroperatøren Nord Stream et trykkfall på begge grenene av gassrøret.

Det har lekket gass i store mengder i dansk og svensk farvann siden mandag. – To av de fire utslippene er lokalisert i Sveriges eksklusive økonomiske sone, sier kystvaktens talskvinne Jenny Larsson til svenske medier. Det danske militæret ga også ut opptak av havoverflaten med gass som bobler på overflaten.

Årsaken til eksplosjonene er under etterforskning. Samtidig er rørledningen laget av stål belagt med betong for å tåle det høye trykket under vann. Det krever enorm kraft å skade dem. «En slik gasslekkasje er svært sjelden», han sa for The New York Times Kristoffer Bötzauw, direktør for det danske energibyrået. «En ulykke vil neppe forårsake tre gasslekkasjer i løpet av 24 timer.»

Hans Liwang, professor ved Royal Swedish Institute of Technology, sa å undersøke størrelsen på krateret på havbunnen og omfanget av skadene forårsaket av rørledningen kan gi svar.

– Fra sporene i bunnen vil vi trolig kunne finne ut hvor sprengstoffet ble plassert, sier han til den svenske avisen Svenska Dagbladet. Men han la til at gasslekkasjen kunne ha spredt viktige bevis, spesielt hvis, som noen spekulerer, sabotasjen ble utført ved bruk av undervannsdroner eller dykkere. En kriminell etterforskning etterforsker årsaken.

Europeiske politikere snakker i økende grad om at undervannseksplosjonene som skadet gassrørledninger er bevisste angrep. Ikke overraskende var det ingen som meldte seg på dem.

Det tyske ukebladet Spiegel har tidligere rapportert at US Central Intelligence Service (CIA) advarte Tyskland for flere uker siden om mulige angrep på gassrørledninger i Østersjøen.

Mykhaylo Podoljak, rådgiver for den ukrainske presidenten, sa at skadene på gassrørledningene var en «aggresjonshandling» mot EU. Han la til at Russland ønsket å så panikk før vinteren og oppfordret EU til å øke sin militære støtte til Ukraina.

Men Russland nekter skyld og anklager i stedet USA. – President Joe Biden er forpliktet til å svare på spørsmålet om USA utførte sine trusler, sa talskvinne for det russiske utenriksdepartementet, Maria Zakharova, på sosiale medier. Spekulasjoner sirkulerer på sosiale medier om at det ikke var russiske skip som beveget seg i nærheten av de skadede stedene, men amerikanske skip.

Noen brukere deler også en gammel Politico-artikkel. I den lover USAs president Joe Biden, sammen med Tysklands kansler Olaf Scholz, at hvis Putin angriper Ukraina, vil han stenge Nord Stream 2.

Men Washington vil ikke bære skaden av gassrørledningene på skjorten. En talsmann for det nasjonale sikkerhetsrådet sa: «Vi vet alle at Russland har en lang historie med å spre desinformasjon, og det gjør det igjen i denne saken.

Det var den polske utenriksministeren Zbigniew Rau mer direkte. Han antydet tirsdag at det kunne være en del av en russisk kampanje for å presse Vesten til å støtte Ukraina.

– Eksplosjonene fant sted svært nær dansk territorialfarvann, men ikke innenfor, fordi det ville bety NATO-territorium, sa Rau under en diskusjon ved Senter for strategiske og internasjonale studier i Washington. Som svar bemerket Kreml-talsmann Dmitrij Peskov at anklagene om at Russland saboterte sine egne gassrørledninger var «forutsigbare og dumme».

Ifølge en dansk militær tjenestemann betyr ikke tilstedeværelsen av russiske skip i nærheten av gasslekkasjen at Russland er ansvarlig for hendelsen. «Vi ser dem (Russiske skip, merk utg.) hver uke. Russiske aktiviteter i Østersjøen har intensivert de siste årene. De tester samvittigheten vår ganske ofte – både til sjøs og i luften, sier den danske tjenestemannen.

Hele situasjonen bærer preg av en spionthriller, der det ikke en gang er klart for hvem bruddet i rørledningen er av umiddelbar betydning.

Ved første øyekast er det uklart hvorfor Moskva ville forsøke å skade enheten. Bygging og vedlikehold av gassrørledningene koster Gazprom milliarder av dollar. I tillegg bør en skadet rørledning forsinke synligheten av fordelene med drivstoff som vanligvis strømmer eller i det minste kan strømme gjennom rørledningen.

Men analytikere sier at skaden på rørledningen kan markere en betydelig eskalering i proxy-energikrigen som har vært ført siden kampene begynte i Ukraina – en kamp som kan få katastrofale konsekvenser for millioner av hjem og bedrifter over hele Europa.

«Den som skadet rørledningen kan ha ønsket å vise europeerne at «ingensteds er trygt»,» sa Helima Croft, leder for råvarestrategi i RBC Capital Markets.

Uansett årsak til skaden, vil det ikke ha umiddelbar effekt på Europas gassforsyning – ingen av rørledningene var i drift. Gassrørledningen Nord Stream 1, som består av to parallelle grener, har ikke transportert gass siden Russland stengte den for vedlikehold i august.

Dens tvilling, Nord Stream 2-gassrørledningen, ble aldri tatt i bruk etter starten av den russiske invasjonen av Ukraina, Tyskland utsatte lanseringen. Selv om ingen av rørledningene er i drift, strømmer det fortsatt gass gjennom begge for å opprettholde det nødvendige trykket.

Miljøvernere er spesielt redde. Skadeomfanget på rørledningen vil først bli gjennomgått om en uke til 14 dager, når gassen slutter å lekke og rørledningen er fullstendig tappet. Det betyr imidlertid at metan også slipper ut i Østersjøen.

Forskere begynner dermed å snakke om skadene på Nord Streams som en av de verste naturgasslekkasjene i historien, som vil utgjøre en betydelig risiko for klimaet.

Metan er en klimagass som er den viktigste årsaken til global oppvarming etter karbondioksid. Omfanget av lekkasjene er fortsatt uklart, men forskernes grove anslag, basert på volumet av gass som angivelig finnes i et av rørene, varierer mellom 100 000 og 350 000 tonn metan. Forskere er også usikre på grunn av mangel på informasjon – størrelsen på sprekkene og hvor gassen stiger til overflaten er uklart.

«Klimarisikoen ved utslipp av metan er ganske betydelig. Metan er en potent klimagass 30 ganger kraftigere enn CO2 over en 100 års periode og mer enn 80 ganger sterkere over en 20 års periode, sa hun til proffen Vergen Jasmin Cooper, forsker ved Institutt for kjemiteknikk ved Imperial College London.

Det tyske miljøbyrået sa at det ikke var noen inneslutningsmekanisme på rørledningen for å hindre gassen i å unnslippe. Alt innholdet i gassrørledningen kan dermed gå ut. Det danske energibyrået sa onsdag at rørledningen inneholder totalt 778 millioner kubikkmeter naturgass, eller 32 % av Danmarks årlige CO-utslipp.2.

Dette er nesten det dobbelte av volumet opprinnelig anslått av forskere. Dette vil øke estimatene for mengden metan som slippes ut i atmosfæren betydelig, fra 200 000 til over 400 000 tonn. Mer enn halvparten av gassen har allerede lekket fra rørledningen, og resten forventes å være borte innen søndag, sa byrået.

Når det gjelder klimapåvirkning, tilsvarer 250.000 tonn metan påvirkningen av 1,3 millioner biler på veien i et år.