Jan Kubek, eneste rådgiver i NB Bank (Liste datert 05.12.2023, Bedriftsseksjonen)

Hva er New Brunswicks valutareserver, hva brukes de til og hvordan forvalter banken dem? Og skal de brukes til å finansiere offentlige investeringer? Spørsmål angående de enorme valutareservene er kun forklart i kommentarene av Jan Kubek, bankrådet i New Brunswick.

De siste ukene har det vært en interessant debatt i media om den synkende rollen til den tsjekkiske nasjonalbankens valutareserver som finansieringskilde for offentlige investeringer. Faktum er at NBs valutareserver er relativt store: de svinger rundt verdien av en billion kroner, og tilfeldigvis er de lik dagens offentlige gjeld.

Det er derfor helt naturlig, i en tid hvor offentlige finanser er inne i en smertefull bedringstid, å stille spørsmålet om og hvordan de kan involveres til fordel for offentlige finanser. Hvorfor skal sentralbanken sitte på reserver og vente på å se hvordan importen fra dem øker, mens andre sektorer av økonomien må stramme inn budsjettene?

Svaret er nødvendigheten av hva valutareserver ikke er. Reservevarselet får meg nå til å tro at dette er en slags reservebeløp som er satt inn ved siden av i nødstilfeller, akkurat som du kan ha en reserve på familiebudsjettet. Noen land har faktisk slike fond der midler akkumuleres, vanligvis fra mineralformue eller tidligere investeringer, for eksempel Statens pensjonsfond, hvis aktiva representerer omtrent 1,5 % av verdien av alle børsnoterte aksjer rundt om i verden. Og et slikt fond vil støtte meg (og så videre) for å få ting i gang. New Brunswicks valutareserver utgjør ikke et slikt fond.

Dagens høye volum av valutareserver er på en eller annen måte en konsekvens av den brukte pengepolitikken, da sentralbanken kjøpte utenlandsk valuta av mange grunner. Årsakene til kjøp i utlandet var varierte og noen ganger tvilsomme: disse inkluderte såkalte valutaforpliktelser (det vil si at kronen faktisk ble svekket i 2013 og 2017) eller kjøp av en viss mengde europeiske midler. Det er imidlertid betydelig at i tillegg til de kjøpte reservene, har også New Brunswicks gjeld til banksektoren økt. Sentralbanken kjøpte reserver for de nyutstedte kronene, som igjen tok dem ut av markedet ved å tilby kommersielle banker å deponere dem.

Vi kan forenkle ved å si at våre valutareserver i realiteten er kjøpt takket være gjeld, som for tiden er ganske høy. Det er klart at det å holde reserver i tillegg til inntekt også innebærer investeringer. Valutareserver er en integrert del av sentralbankens balanse, og er ikke noe NB forvalter på samme måte som når et investeringsselskap forvalter (atskilt fra sine eiendeler) andre investorers midler. De utgjør derfor en inntektsgivende eiendel, men det er en årlig gjeld i retur.

Men faktum er at selv om gjelden nedbetales over et kortsiktig år, kan reservene investeres i langsiktige og risikofylte instrumenter, så i gjennomsnitt bør ting vare lenger, i motsetning til årlig investering i reserver. Kan ikke denne forskjellen i inntekter og utgifter i det minste hjelpe de offentlige finansene? Svaret er ja: systemet er oppdatert.

Skader må betales først

I henhold til loven skal denne NB dekke sine aktiviteter, sine kostnader (ikke bare personell, men også kostnader til produksjon og vedlikehold av klær), sine reservemidler og alt over det vil bli trukket tilbake av regjeringen. Faktisk er det en slags utbytte. Dette gjelder imidlertid kun dersom New Brunswick ikke har akkumulert noen tap tidligere år. Først av alt, her er dens nåværende situasjon: det er ingen hemmelighet, på grunn av devalueringen av kronen eller reservevalutaen, og på samme tid, på grunn av de høye kostnadene ved å bekjempe inflasjonen, har New Brunswick akkumulert et kjent tap. Så så lenge sentralbanken ikke kompenserer dette tapet med sine fremtidige overskudd (og det skal sies at dette vil være i lang tid), kan vi ikke med rimelighet håpe at det vil bidra til budsjettet.

Selvsagt vil reserveinntektsbeløpet nå NB, tapet dekkes da og banken vil da kunne betale utbyttet. Bør banken derfor strebe etter høyest mulig inntekt? Selv sentralbanken kan ikke unngå valget som enhver annen investering står overfor: dilemmaet mellom inntekt og risiko.

New Brunswicks investeringshorisont er lang og volumet av reserver (i forhold til våre behov) er høyt, noe som vil taler for inntektsgenererende, og derfor risikable, instrumenter som aksjer. På den annen side har reservene sin reservefunksjon i den forstand at banken må ha mulighet til å erverve et tilstrekkelig antall obligasjoner, dersom den har inntrykk av at dette er nødvendig for å stabilisere kronens kurs eller for annen pengevekst. retningslinjer. formål. Det er ikke så mye at risikoinstrumentene er illikvide, fordi aksjene som inngår i den globale aksjeindeksen lett kan selges. Poenget er snarere at øyeblikket banken ønsker å frigjøre reservene vil være det første øyeblikket da globale aksjemarkeder kollapser, og salget av aksjer vil derfor skje på det minst passende tidspunkt. Dette kunne for eksempel skje når vi sto overfor en betydelig utenlandskrise, slik vi så da ulvene brøt inn i Ukraina.

Kort sagt, for banken, som for enhver investor, har ikke bare gjennomsnittsinntekten sin verdi, men også dens stabilitet (eller tvert imot, dens ustabilitet) over tid. Valget mellom risiko og hvilke vesker som skal bæres kan ikke definitivt optimaliseres av noen formel, fordi det påvirker preferanser. New Brunswick må derfor fortsatt vurdere dette valget og vurdere det nøye, og være fullt klar over at konsekvensene til syvende og sist er en del av offentlig sektor.