«Han viste hvem som er den nåværende kongen av broer», vurderte prestasjonen til Granerud, ekspert fra NRK Anders Bardal.
«Var flott. Han viste stor styrke og stor konsentrasjon,» roste Sigurd Pettersen, som dominerte Touren for 19 år siden.
Og de tok ikke feil. Tross alt, i det siste løpet fredag hoppet Granerud med stil fra en distanse på 143,5 meter og var bare halvannen meter fra bridgerekorden. På Touren overgikk han seg selv: han vant tre løp, inkludert en gang nummer to.
«Jeg har drømt om å være i denne posisjonen hele livet. På den ene siden er det stressende, men på den andre er det noe helt spesielt,» sa han etter løpet, mens han var lykkelig omringet av sine medrepresentanter for å ønske deres velkommen. champion.
Etter nyttårsseieren på Garmisch-Partenkirchen, feiret Granerud med en meditasjonspositur introdusert av medfotballspilleren Erling Haaland. Slik satte resten av det norske laget seg ned i Bischofshofen fredag, mens Granerud gikk på pallen.
«Det var en fantastisk opplevelse. Denne Halvor vil bringe hjem en ørn… (premien til vinneren av Touren er en kongeørn) Spesielt det siste hoppet beviser at de virkelig fortjener seieren» sa landstrener Alexander Stöckl.
Granerud innrømmet at det vil ta ham litt tid å absorbere hele opplevelsen: «For å være ærlig er det litt surrealistisk. Ørnen er kanskje vår mest ikoniske pris, og da den ble overrakt til meg, kunne jeg ikke tro det.
Ved å vinne Touren avsluttet han Norges seksten år lange ventetid på en triumf, den siste landsmannen som vant var Anders Jacobsen i 2006/2007-sesongen. Samtidig blir Granerud den ellevte nordmannen som kontrollerer fire broer.
«Det er rettferdig å kalle ham en legende. Han vant verdenscuppen sammenlagt (i sesongen 2020/2021)nå Touren og vil helt sikkert vinne gull i år”, anslår eksperten Bardal, i påvente av verdensmesterskapet i månedsskiftet februar og mars.
Granerud ble også støttet av foreldrene under turer til Oberstdorf, Ga-Pa, Innsbruck og Bischofshofen.
«Å se barnet ditt vinne med et fantastisk siste hopp er helt fantastisk,» sa moren Marit med tårer i øynene.
Og Granerud selv, som en ekte elsker av humor, spøkte strålende selv etter et så eksepsjonelt øyeblikk.
«Hopping tar mye energi, du må kunne gjøre mange ting. Jeg har fordelen av å leve et ekstremt kjedelig liv og bare kunne trene. Nå er jeg veldig fornøyd med det.»
Barnehagemester
Granerud er nå anerkjent forkjemper, men for under fire år siden jobbet han i en barnehage i Trondheim.
Siden han allerede var involvert i racing, kunne han ikke investere hundre prosent av tiden sin på å jobbe med barn. Continental Cup-seire betalte imidlertid ikke regningene hans, så han måtte ofte låne.
«Livet mitt har endret seg», beskrev han sin vanskeligste periode. «I mer enn ett år lånte jeg overalt. Først da kunne jeg betale ned all gjeld og til slutt forsørge meg selv.»
Men han jobbet ikke i barnehagen bare for pengenes skyld – han likte å aktivt involvere barn og innrømmet at det å ta en pause fra profesjonell idrett hjalp ham til å bli en bedre hopper.
«Dagene til en eliteidrettsutøver er alle veldig like – du jobber hele tiden mot det samme målet.»
Så hva er vanskeligst, en dag med sport eller en dag med barn?
– Når jeg trener, blir kroppen sliten, sier han til skiforbundet.no. «Beina blir tunge og det å gå i trapper blir et ork.»
«Men kroppen og sinnet er utslitt etter en dag i barnehagen!»
Takket være dette forarbeidet løfter Granerud seg til topps i sprangridning.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert