Du har aldri scoret på Ruka så langt, det var derfor du bestemte deg for å hoppe over sesongstarten?

Jeg planla alt fra begynnelsen, at jeg bedre forberedte meg til Lillehammer. Jeg er allerede der og kjørte i Beitostölen, som var liksom den norske sesongåpningen og samtidig kampen om nominasjonen for året deres. Jeg ble nummer fire og sjette, så jeg ville også bli nominert til det norske laget. Spesielt i klassikerne følte jeg meg kanskje best i fjor.

Så, klør ikke føttene dine av å se starten av verdenscupen på TV?

Alle spør og sier at hvis jeg presterte slik, ville jeg i hvert fall vært blant de tjue beste med denne formen. Men jeg foretrekker å hoppe over løpene og trene direkte på Lillehammer-banene. Til helgen har jeg fortsatt mindre løp å starte her i Gaalaa.

Du skal også trene med din britiske venn James Clugnet, og ifølge sosiale medier ser det ut til at Norge ikke er bekymret for mangelen på snø.

Det er for mye nå, det har snødd to dager på rad. Men sporene justerer seg, treningen her går bra.

Når du snakker om den største formen for karrieren din så langt, hva tilskriver du den?

Jeg besto preparatet uten problemer, kroppen tillot meg opptil 100 timer til. Jeg drev mye med rulleski og fokuserte på teknikk. Dette er detaljer, men de kan være et stort sprang fremover.

Du har også trent i Norge i sommer, hva imponerer deg mest med langrennssupermakten?

Jeg var på treningsleir og Blink Festival-løp, hvor vi ble sammenlignet med kvinnelige skiskyttere. Nesten alle går på ski i Norge, jeg kan se teknikken og tankegangen deres. De er hundre prosent fokusert på resultatet, de leter etter det og ser ikke noe annet.

Du kan kjøre sprint og lange distanser. Gleder du deg til Kvinner 50-premieren i Oslo?

Vi kommer dessverre til å savne henne i VM etter 30-årene, men jeg vil gjerne gjennomføre to runder i april etter sesongen. Det passer meg, jeg fokuserte også på konkurransen, og utholdenheten vil også hjelpe meg i spurtene, der heatene følger hverandre i et hektisk tempo.