«Jeg er overrasket, men også litt redd. Jeg ser på det som en litteraturpris, som først og fremst handler om litteraturen i seg selv og ikke noe annet,» svarte Fosse. Han ble den fjerde nordmannen i historien som vant Nobelprisen i sin kategori etter Björnstjerne Björnson, Knut Hamsun og Sigrid Undset.

Den nylige vinneren er ikke ukjent for tsjekkiske lesere og seere. Dramaene hans som Navn eller Natten synger sangene hans har blitt fremført over hele verden, inkludert på lokale scener, hvor Brno nasjonalteater var den første som presenterte stykket Someone Will Come regissert av Tomáš Svoboda i 2001 I fjor holdt Janáček Academy of Performing Arts i Brno tildelte forfatteren en æresdoktorgrad, som Fosse tok personlig imot.

I Norge blir han ofte sammenlignet med Henrik Ibsen, da han også ble vinner av Ibsenprisen. «Jeg, som ikke ville skrive for teatret, endte opp med å ikke gjøre noe annet i nesten 20 år. Og stykkene jeg skrev ble til og med satt opp. Ja, produksjoner ble skapt litt etter litt på alle kontinenter, i alle land i Europa Og til sammen ble det sikkert mer enn tusen produksjoner, sa Fosse.

Han er sosiolog, filosof og litteraturviter av utdannelse. Tidligere jobbet han som redaktør eller kreativ skrivingslærer, han var også rockegitarist og frilansjournalist. «Siden sin første roman, Red, Black, fra 1983, har han skapt et ekstremt verdifullt litterært verk, som er oversatt til mer enn 40 språk og lest mer enn 50 bind. Han har mottatt en rekke priser for sine litterære prestasjoner, ” erklært året før, Petr Francán, dekan ved JAMU Teaterfakultetet.

Ifølge ham har Fosse den gave å ikke bruke ord for å bare snakke. «Han bruker dem slik at leseren kan eksistere i seg selv blant dem. Det er den dypeste og mest åndelige måten å jobbe med instrumentet hans på, med kunsten hans. Ikke bare for å påvirke betrakteren, leseren, besøkende, men for ham tillate en å sameksistere med selve kunstverket. Å bøye seg ydmykt for universets storhet og for at dette skal trenge gjennom det,” sa Francán.

Jon Fosse i 2021 med utgivelsen av tredje bind av Septology-romantrilogien. | Foto: Reuters

I 2015 mottok Fosse Nordisk råds viktige litteraturpris for sin trilogi av romaner Mämení, Sny Olavova og Na skolunku dne. Disse tre bøkene oversatt til tsjekkisk av Ondřej Vimr ble utgitt av forlaget Pistorius & Olšanská. Tidligere ga forlaget Dauphin ut den todelte romanen Melancholia om den virkelige norske 1800-tallsmaleren Lars Hertervig. Fosses balladiske prosa Matin et Soir fikk også en tsjekkisk oversettelse.

Forfatter av eksistensielle romaner og minimalistiske dramaer, ga Fosse et intervju med magasinet Host under sitt besøk i Brno i fjor. Han erklærte spesielt ved denne anledningen at han alltid tilbrakte deler av året i den østerrikske byen Hainburg, nær den slovakiske grensen, fordi hans kone er slovakisk.

«Inntil for ti år siden reiste jeg veldig ofte for produksjon av spillene mine over hele verden. Det var år da jeg tilbrakte kanskje 160 dager på veien. Men jeg sluttet med det i god tid før koronaen kom,» sa Fosse, som, lever med hans egne ord «veldig diskret og fredelig».

Han skrev sin siste roman i flere deler, Septology, stod alltid opp klokken fire og skrev rundt fem om morgenen. «Jeg holdt på til klokken ni. Jeg sov litt på dagen og la meg tidlig,» beskrev han en rutine som varte i flere år. Han opprettet dermed rundt 2000 sider. – Da måtte jeg kutte den ned, mye mer enn vanlig, så den norske utgaven ble til slutt på rundt 1300 sider, la han til.

Fosse har skrevet siden han var rundt tolv år og ga ut sine første romaner og diktsamlinger på 1980-tallet. I løpet av det neste tiåret begynte han å satse mer på teater. «Siden den gang har jeg nesten ikke skrevet noe annet. Bare noen tynnere romaner, kanskje hovedsakelig for ikke å glemme hva det er å skrive prosa,» sa han i et intervju for Guest, som gikk foran hennes romantrilogi Mámení, Olavovas drømmer og på slutten av dagen. Etter henne begynte han i septologi.

Ifølge magasinet er Fosses dramaer preget av en rytmisk repetisjon av linjer og strukturer, samt en overordnet minimalisme, som fremkaller poetikken til det absurde teateret.

Jon Fosse i New York i 2022. | Foto: Getty Images / Profimedia.cz

I fjor hedret Svenska Akademien den franske forfatteren Annie Ernaux, et år tidligere hadde den tanzaniske forfatteren Abdulrazak Gurnah etterfulgt henne.

Akademiet sliter fortsatt etter en seksuell trakasseringsskandale som forsinket tildelingen i 2018, samt Peter Handkes kontroversielle pris et år senere. Østerrikeren ble kritisert for å nekte for serbisk vold under krigen i det tidligere Jugoslavia på 1990-tallet.

Akademiet endret deretter juryen og lovet at den ville legge mer vekt på likestilling når de kårer vinnerne, enten det gjelder representasjon av kvinner og menn eller av hver region i verden.

Nobelprisene deles ut hvert år i samme rekkefølge: medisin begynner på mandag, fysikk en dag senere, deretter kjemi. Torsdag tilhører litteraturen, fredag ​​til fredens pris. Påfølgende mandag avsluttes serien alltid med en økonomipris.

Premiene kommer med en belønning på 11 millioner svenske kroner, som tilsvarer cirka 23 millioner kroner. Prisene deles ut ved en seremoni 10. desember, årsdagen for dødsfallet til prisens grunnlegger og oppfinner av dynamitt, Alfred Nobel.