I løpet av bare to uker vedtok svenskene i 1994 med et flertall på bare 52,3 prosent å slutte seg til unionen, mens 52,2 prosent av nordmenn stemte for å holde seg utenfor blokken. De to folkeavstemningene var blant de nærmeste i europeisk historie. Skillelinjen deler familier, generasjoner og politiske partier basert på ofte improviserte beslutninger. Ifølge Reuters kan britene lære en lekse fra folkeavstemninger som rett før avstemningen forsøker å overbevise usikre borgere og vinne motpartens stemmer. Ifølge henne er grunnlaget en riktig valgt strategi, som ikke søker å skremme vanlige borgere og unngår det politiske etablissementet.
Stockholm/Oslo – Før folkeavstemninger på en mulig representasjon Storbritannia av Den Europeiske Union det er bare noen timer igjen. De to leirene, sterkt polariserte, prøvde i siste liten å overbevise de usikre britene og tiltrekke seg stemmer fra den motsatte leiren.
Læring om hvordan du oppnår dette finnes i Skandinavia. Bare se Norge Og Sverige for tjue år siden, skrev Reuters. Ifølge henne er grunnlaget en riktig valgt strategi, som ikke søker å skremme vanlige borgere og unngår det politiske etablissementet.
I løpet av bare to uker vedtok svenskene i 1994 med et flertall på bare 52,3 prosent å melde seg inn i unionen, mens 52,2 prosent av nordmenn stemte for å holde seg utenfor blokken.
De to folkeavstemningene var blant de nærmeste i europeisk historie. Skillelinjen deler da familier, enkeltgenerasjoner og politiske partier. Og ofte bare på grunnlag av en øyeblikkelig beslutning.
Skandinavia som paradigme
De to nordiske nasjonene kan fungere som et paradigme for britene, skriver byrået.
For Brexit-tilhengere er Norge en mønsterstat som, selv om den forblir utenfor unionen, opprettholder nære handelsforbindelser med den. Sverige er på sin side et eksempel på et land som har klart å holde seg til europeiske strukturer, samtidig som de har beholdt sin egen valuta.
Til tross for grunnleggende forskjeller i tenkning, brukte de som kjørte vinnende kampanjer lignende strategier. De valgte å ignorere det politiske etablissementet og forsøkte å mobilisere sivilsamfunnet med positive budskap.
– Vi var ikke redde, sier Janerik Larsson, som på den tiden jobbet for det svenske Arbetsgivarförbundet som PR-direktør og støttet EU-medlemskap. Tilhengere av Brexit i dag anklager de som ønsker å bli i unionen for å starte et «fryktprosjekt» ved å overdrive farene ved å forlate EU.
Meningsmålinger utført i Sverige kort tid før avstemningen indikerte at de fleste velgere var sterkt skeptiske til å bli medlem av unionen. Det var først uken før folkeavstemningen at EU-tilhengere klarte å bringe usikre borgere til sin side.
Fryktfaktor
De som ledet kampanjen den gang mener beslutningsendringen i siste liten var i stor grad påvirket av velmente uttalelser. Nøye appeller, spesielt rettet mot unge velgere, fremhevet de økonomiske mulighetene som unionsmedlemskap ville gi innbyggerne.
Disse rapportene står i skarp kontrast til den negative kampanjen til den motsatte leiren, basert på frykt for å miste suverenitet eller jobber.
«De som kjempet mot EU brukte fryktfaktoren,» husket Sveriges statsminister Ingvar Carlsson den gang. «Den andre siden brukte sjelden denne strategien.
Videre er det rikelig med bevis for at svensker som ville stemme mot medlemskap, er mer sannsynlig å ikke møte på valgurnene. Dette kan nå gjentas i tilfellet med britene, som ønsker å opprettholde status quo, det vil si å forbli i EU.
Men sammenligningen er ikke 100% gyldig. De svenske og norske folkeavstemningene foregikk da i en helt annen atmosfære. Fem år tidligere hadde Berlinmuren falt, den felles valutaen eksisterte ikke og krisen i eurosonen sto i horisonten. Sverige hadde nettopp kommet seg etter de økonomiske vanskelighetene i 1992 som nesten hadde kollapset bankene.
På den tiden var den proteksjonistiske venstresiden imot inntreden i EU fremfor den skeptiske høyresiden. Selv om flyktninger fra krigen i det tidligere Jugoslavia begynte å strømme inn i Sverige, var innvandring langt fra et sentralt tema for politisk debatt.
Tilhengere av EU-medlemskap hadde derimot vanskelig for å akseptere ideen om at det var Sveriges tidligere nøytralitet som kan ha beskyttet det mot to verdenskriger.
«Vanlige» svensker i stedet for politikere
Kampanjen som understreket fordelene med unionen ble ledet av sentrum-høyre-folk så vel som næringslivsrepresentanter. Dette i seg selv representerte et handikap for velgerne på den andre halvdelen av det politiske spekteret. Tilhengere av unionen fokuserte derfor på det sivile samfunn og inkluderte etter hvert portretter av tjuefem «vanlige» svensker i stedet for politikere i det endelige reklamemateriellet. Fra fagforeningsfolk til kunstnere.
«Læren fra alt dette er at velgermobilisering og skreddersydde meldinger, som den som var adressert til den yngre generasjonen på den tiden, kan vinne stemmene til usikre borgere,» sier Fredrik Erixon, direktør for European Centre for Economics internasjonal politikk. (ECIPE), basert i Brussel.
De involverte i unionskampanjen for medlemskap fremhevet mulighetene som nå er åpne for unge mennesker. De fremhevet muligheten for å studere ved universiteter i andre europeiske land eller jobbe som servitør på en parisisk kafé.
«Jeg kan ikke engang fortelle deg hvor mange eldre som har fortalt meg at de er skeptiske til EU, men barna deres ber dem om å stemme ja», husker Larsson.
Tilhengere av å melde seg inn i Unionen var ikke redde for å bruke det svenske flagget under kampanjen, i motsetning til venstresiden, som ikke hadde mye tro på slike symboler. – Jeg har alltid trodd at hvis motstanderne av EU hadde brukt nasjonalflagget, ville de vunnet, sier Lars Göran Johansson, som kjempet for medlemskap i unionen i 1994.
Norsk nr
Nabo-Norge er det eneste landet som har sagt nei to ganger i en folkeavstemning etter at tiltredelsesforhandlingene ble avsluttet – i tillegg til 1994, også tjueto år tidligere.
Også for Norge spilte suverenitetsspørsmålet en viktig rolle; landet skilte seg først fra Sverige i 1905. Mange nordmenn så ingen grunn til å slutte seg til Samveldet, som da var plaget av høy arbeidsledighet. Norge kan selv skilte med rike oljeforekomster og sosiale goder som er langt overlegne fjordlandenes.
På det tidspunktet indikerte meningsmålinger at utfallet av avstemningen kunne være veldig nærme. Men tilhengere av unionen trodde på en dominoeffekt. Folkeavstemningen fulgte den i Sverige, så vel som i Østerrike og Finland, der velgerne bestemte seg for å bli med i EU. De fleste politiske partier, media og næringslivsrepresentanter var for innreise i landet.
Imidlertid kopierte aktivitetene til motstandere av unionen på mange måter kampanjen til svenske eurooptimister rettet mot vanlige borgere. Deres emosjonelle budskap var enkelt: uavhengighet er tross alt forbundet med positive følelser. Den fryktinngytende retorikken til EU-tilhengere, som advarte om tap av arbeidsplasser og lav økonomisk vekst dersom Norge forble utenfor EU, fungerte ikke.
«Vi fant et enkelt argument som rørte folks hjerter,» sier Kathrine Klevelandová, president for No EU-organisasjonen, som besøkte London i januar for å dele sin erfaring med britiske euroskeptikere. «Vi la vekt på landets selvbestemmelse.»
På denne tiden dukket det opp påskriften «Nei» på norske kyr, som betyr «Nei». En dag dyttet en norsk bonde en smågris i armene til EU-kommisjonens ambassadør, og en av fotografene der fanget diplomaten som desperat kjempet mot det hylende dyret. Avisen journalisten jobbet for publiserte så bildet dagen etter med overskriften: «Selv grisen sier nei!»
«Vi hadde folket, pengene, makten og media,» understreker Klevelandová.
Jan Erik Grindheim, president i Europabevegelsen, hovedsammenslutningen av tilhengere av medlemskap i Unionen, sier at feilen med hele kampanjen den gang var å være for knyttet til etablissementet.
«Vi må fokusere mer på hva jeg får ut av det som en vanlig borger,» sier han. Tross alt er dette den samme konklusjonen som ble nådd av de som agiterer på begge sider.
– Den største bekymringen jeg har for Storbritannia akkurat nå er at etablissementet der igjen ser ned på vanlige borgere, avslutter Grindheim.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
