Årets Stanley Cup-kamper har nok en gang brakt historier om hockeyspillere som spiller med skader til tross for intense smerter. Men noen ganger overskrider de målet og hockeyen må bare skyves til side. Jakub Voráček, som håndterer konsekvensene av hjernerystelse, lever for tiden en slik historie. Hvordan prøver NHL å takle en slik skade? Og hva må spillerne selv gjennom?

En brukket arm vil leges. Med riktig behandling helbreder selv leddbånd eller ledd godt. Men hodet?

I den kan du bære konsekvensene resten av livet.

En hjernerystelse er en av de mest problematiske skadene i hockey. Tidligere ble konsekvensene ikke diskutert i det hele tatt.

Hockey har imidlertid blitt raskere. Og til tross for alle anstrengelser for å straffe utrygge inngrep, til tross for endrede regler og sikrere hjelmer, er hodeskader vanlig.

Matěj Blümel har også sin erfaring fra årets AHL-sesong. I slutten av mars startet han mot San Jose Farm, men forlot kampen etter to bytter. På en båre.

«Det var utilsiktet, motstanderen min slo meg bakfra og jeg falt med ansiktet først på rekkverket. Det tok motet fra meg,» husket han om den ekle skaden.

«De sier jeg var ute i et halvt minutt, jeg husker bare blinkene fra turen til sykehuset. Jeg ble litt redd. De flytter deg ikke hvis du har en ryggmargsskade eller blødning. Jeg havnet på sykehuset med mild hjernerystelse.

Til slutt var det ingen mer alvorlig hendelse fra den dagen. Og hvor skummel beskrivelsen enn kan virke, dette scenariet ble bra. Den tsjekkiske spissen kom tilbake til Texas Stars-listen etter noen dager. Men ikke alle har vært like heldige tidligere.

Aleš Hemský, Petr Průcha, Jiří Hudler, men også Erik Lindros eller Chris Pronger. Selv på grunn av slike tilfeller bryr NHL seg nå om forebygging. Den diskuterer i det minste de mulige aktuelle konsekvensene i detalj. Hun har tross alt allerede måttet møte søksmål om at hun ikke i tilstrekkelig grad beskyttet spillernes helse …

Matej Blumel. | Foto: texasstars.com

«Den generelle prosedyren er å gå rett til garderoben og gjøre en av testene», beskriver Blümel i sin helhet.

«Når du kommer på leir i starten av sesongen, gjør du tre eller fire forskjellige hjernetester. Dataene lastes opp i systemet og ligaen har oversikt over alle spillerne.»

Så snart det er mistanke om hjernerystelse i løpet av kampen på grunn av en hard takling, forsvinner hockeyspilleren inn i innvollene på stadion.

«Den første testen gis rett etter skaden. På iPad sjekker de resultatene direkte fra systemet for å se hvor mye resultatene avviker. Selvfølgelig vil tallene aldri bli helt like. Men han skal ikke ikke avvike med titalls prosent. Ut fra dette avgjøres det om du har hjernerystelse eller ikke, sier Blümel.

«Og hvis de gjør det, vil de gi deg noen dager fri, avhengig av hvordan du har det.»

Når en hockeyspiller føler seg bra, er det en fem-dagers returprotokoll. Spilleren må klare det helt symptomfritt og smertefritt for å komme tilbake til spillet.

«Du starter med en lett sykkeltur, deretter en hardere sykkeltur, dag tre er sykling og trening, dag fire er lett is og dag fem er hardere is. Så snart du er ferdig på den femte dagen, kan du normalt gå til trening, kontakt og alt, sier den tsjekkiske spissen, som gikk gjennom en slik prosess sør i USA.

«Det føltes som en alvorlig hjernerystelse for meg. Og ironisk nok fortalte legen meg til slutt at jeg kanskje ikke engang hadde en. Det skjer noen ganger. Dagen etter kunne jeg gå rundt, se på TV, se på mobiltelefonen min og ingenting plaget meg «, minnes han.

Matej Blumel. | Foto: texasstars.com

Problemer med lys, støy, hodepine eller kvalme, ville drømmer eller generell utmattelse? Den innsatte i Pardubic opplevde ikke disse symptomene. Men det skjer jevnlig med andre hockeyspillere. Noen ganger er det et lite treff i hodet, andre ganger er det et skikkelig treff. Problemet er når du blir truffet sånn om og om igjen…

Som Blümel selv sier: «Det skjer kanskje to ganger i sesongen. Noen ganger får du to skudd på to kamper, men ellers skjer det kanskje ikke en gang i året. Da jeg fikk den hjernerystelsen, var det ikke det største treffet jeg noen gang har hatt. tatt. Men det var en dum tilfeldighet, jeg slo hodet mot autovernet. Det er sånn noen ganger.

Så han startet protokollen etter bare tre dager fri. Etter tre dager, hvor han imidlertid, i den uventede ensomheten, begynte å kjede seg litt og å drive inn i tanker han ikke ville i det hele tatt.

«Det er ikke hyggelig. På den annen side hjalp det meg også at laget dro på en ukes tur etter bortekampene. Jeg ble hjemme med en av lagkameratene mine, vi dro på isen sammen og vi trente normalt. I tre personer med en fysisk trener… Det hjalp meg med å forberede meg til slutten av sesongen, jeg fikk tilbake farten», ser Blümel også etter de positive sidene ved den korte perioden han måtte håndtere en skade.

I ekstraserien eller VM ville han også havnet på sykehus, da han ikke var helt ved bevissthet. Men forskjellen i behandlingen av hjernerystelse er bemerkelsesverdig. Da Libor Hudáček felte Lukáš Sedlák i den avgjørende sjuende semifinalen, avsluttet Pardubice-lederen kampen, selv om han tydeligvis ble ganske rystet av slaget mot hodet.

Slovakiske Patrik Koch ventet også Filip Chlapík en måned senere ved verdensmesterskapet. Men det er ingen protokoll, alt styres kun av følelser.

Filip Chlapík | Foto: Marketa Křížová

Matěj Blümel har også en lignende opplevelse: «I fjor i VM fikk jeg et kjempeslag mot nordmennene. Der snurret hodet mitt litt. Vi kom tilbake til hytta, legen fortalte meg undersøkt og dagen etter prøvde jeg å gå på isen. Vi diskuterte om jeg hadde mer alvorlige symptomer. Men jeg hadde ingenting og kunne spille normalt.

«Men hvis jeg hadde det verre, ville jeg definitivt sagt det. Det handler tross alt om hodet. Jeg ble bare rystet og fikk ingen konsekvenser,» avslutter han.

Forhåpentligvis vil helsen til andre elitehockeyspillere vare lenge.

Foto: Jan Beneš, tsjekkisk hockey

Del på Facebook
Del på Twitter