Daniel Herskedal er en tuba- og basstrompetist som står på grensen mellom jazz og klassisk samtidsmusikk. Han samarbeidet for eksempel med BBC Concert Orchestra eller den offisielle gruppen til Sjøforsvaret. Han er også komponisten av filmens musikk. San Franciscos siste svarte mann. Et utdrag fra albumet hans blir å høre i programmet Havn, som han spilte inn som trio med pianist Eyolf Dahl og trommeslager Helg Norbakken.

Jazzpianist og keyboardist Jørn Øien har vært på scenen som komponist, improvisator, dirigent og utøver i 30 år, men husker fortsatt da han fikk tak i en plate som 16-åring Mr. forsvant fra Værmeldingsgruppen. «Jeg fant meg selv på en vei som jeg ikke var forberedt på,» husker han det første positive sjokket av blandingen av jazz, rock og folkemusikk. Lyden av synthesizerne og det kollektive arbeidet til hele bandet trollbandt ham bokstavelig talt, og han bestemte seg for at han også ville spille lignende musikk. Øiens album Kosmopolitisk, utgitt i mars 2023, er en hyllest både til folkemusikk fra hele verden, og til gruppen Weather Report og dens keyboardist Joe Zawinula, en av pionerene innen fusjonen av jazz, rock og verdensmusikk. Øien spilte inn albumet med et band som også inkluderer Audun Erlien på bass, Rune Arnesen på trommer og perkusjon, Sidiki Camara på djembe og Magnus Bakken på saksofon.

Knut Buen er en av de fremste norske fiolinistene fra Hardanger og er også komponist og poet. OG Sigmund Groven han er komponist og dessuten regnes han som en av de beste nordiske munnspillspillerne. Begge er Knights First Class av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. I februar 2023 slipper herrene sitt andre felles album Kjenslevevsatt sammen av dikt av Knut Buen tonesatt av de to herrene.

Sangen spilles da i programmet Velsignet være, vær velsignetav Norges største visesanger Eli Storbekken. Han har vært musikalsk aktiv siden 1970-tallet, og i tillegg til folkemusikk spiller han også jazz, klassisk musikk og verdensmusikk.

En iransk sangerinne jobber i Norge og spiller inn albumene hennes i et norsk selskap Mahsa Vahdat. Hans siste album fletter av uskyld filmet i en middelalderkirke i Volda. Der akkompagneres hun kun av en harpist og et norsk kor SKRU, som ble opprettet i 1973 og som sangeren samarbeidet med for 13 år siden om et album med sufi-lyrikk satt til musikk. Mahsa Vahdat brukte tre år på å forberede romanen, basert blant annet på tekstene til Atabak Elyasi. Til slutt ble albumet noe uventet et politisk manifest for kvinners rettigheter i Iran. Navn fletter av uskyld viser til sangerens barndomshendelse. Da hun var elleve år gammel, besøkte hun og moren sin onkel i fengselet, fengslet av politiske årsaker. Synet av en avdekket jentes fletter betydde noe sånt som et glimt av frihet for onkelen og andre politiske fanger noen år etter den islamske revolusjonen i Iran. I fjor, etter innspillingen av albumet, var det protester i Iran som svar på døden til en 22 år gammel kvinne, Mahsa Aminí, som døde i politiets varetekt. Feilen lå i håret, eller rettere sagt i strid med forskriften om obligatorisk hodeplagg. Albumet om «uskyldige fletter» ble umiddelbart et protestopptak, som forfatteren understreket med bildet sitt med en håndfull avkuttet hår. I tillegg ble det laget en musikkvideo der kormedlemmene klipper håret.

Torgeir Vassvik, medlem av den nordiske samiske nasjonen, henter musikken sin fra tre kilder. Den ene er inspirasjon fra naturen, den andre er urfolkssamisk kultur, og den tredje krysser kjønnsgrenser. Samene, tidligere kalt lappene, er et folk som bor i Nord-Norge, Sverige, Finland, samt Kolahalvøya i Russland. De samiske dialektene tilhører den uraliske språkfamilien, som finsk eller ungarsk, men danner en egen gren innenfor den. Selv om Torgeir Vassvik bor i den norske hovedstaden Oslo, kommer han fra Gamvik, den nordligste øya på det europeiske fastlandet. Album Et sted bak hagene til husene er hans tredje soloalbum, men det første han spilte inn nesten helt alene. Han synger der med en typisk samisk teknikk kalt joik og spiller mer enn 15 forskjellige instrumenter inkludert tostrengs igil, mandolin, gitar, gong eller elektronikk.

Hardangerfela, et tradisjonelt norsk instrument, har åtte strenger. Fire spilles klassisk med bue, de fire andre er resonans og vibrerer som av seg selv. Erlend Viken er en erfaren utøver som utvikler seg like godt innen folkemusikk som innen jazz eller verdensmusikk. Han studerer musikk i arkivene, analyserer tradisjonelle spilleteknikker, sammenligner folklore i forskjellige regioner. Han lærte å spille fiolin av sin far og også av de gamle mesterne. I sin trio, hvor han får selskap av gitarist Marius Graff og bassist Sondre Meisfjord, er han inspirert ikke bare av folkemusikk, men også av improvisasjon, rock og ørkenblues. Album Slåtta-fest Eller fett høy, utgivelse i september 2022.

Album Harr hun filmet Benoit Maurseth, som også spiller hardingfele. Den er basert på nordisk folklore, men henter også inspirasjon fra moderne musikkstiler. Han blander norske folkekomposisjoner med fri improvisasjon, trekker også på amerikansk minimalisme og såkalt konkret musikk. Han blander også autentiske naturlyder i komposisjonene sine, som stemmene til fugler, reinsdyr eller insekter. Bénédicte er selv født i fjellene i den norske regionen Vestland, og hun gikk bokstavelig talt gjennom naturen der. Hun akkompagneres på albumet av Mats Eilertsen på kontrabass og Håkon Stene på vibrafon og perkusjon, andre gjester spiller saksofon og munnspill, og elektroniske lyder spiller også en viktig rolle på albumet.

Bånd En gangster den har bare eksistert i to år og ga ut sin første EP i februar 2023. Musikken er basert på en kombinasjon av folkeelementer med rock, jazz og til og med metal. Blant de store inspirasjonene til gruppen er det svenske folkrock-bandet Hoven Droven, men også AC/DC eller det svenske metalbandet Meshuggah. Til og med i spissen for Gangar-gjengen står en hardangerfiolinist, som veksler med klassiske fioliner. Han heter Mattias Thedens og vokste opp i en familie der amerikanske folkesanger ble lyttet til ved siden av nordisk folklore. Saksofonist Oskar Lindberget kommer fra jazzbakgrunn, gitarist Richard Max spilte opprinnelig trommer i et metalband, trommeslager Henrik Dullum er soulrocker og bassist Jonas Thrana Jensen vokste opp med popmusikk og rock.

En svensk-norsk trio er også et relativt nytt navn på den nordiske musikkscenen. Ævestaden. De kombinerer lyden av tradisjonelle instrumenter som lyrer, fioliner, finsk kantele eller munnspill med elektronikk. Og akkurat som akustikk og elektronikk blander seg i musikken deres, det profane og det hellige, liv og død, samles det bevisste og ubevisste her.

Navnet på gruppen Monoswezi består av de første stavelsene til de fire landene bandmedlemmene kommer fra – Mosambik, Norge, Sverige og Zimbabwe. Gruppen henter fra musikken fra alle disse landene, mer presist fra den tradisjonelle musikken i Mosambik og Zimbabwe og fra nordisk jazz. Han spiller sammen med det tradisjonelle zimbabwiske instrumentet kalt mbira på det nåværende albumet. Chan en viktig rolle, for eksempel, til Mellotron elektromekaniske tastaturinstrument. Tekstene snakker blant annet om kampen for kvinners rettigheter eller de problematiske lederne i afrikanske nasjoner.

norsk-amerikansk gruppe Buster Sled har fele, banjo og gitar i instrumentbesetningen og er basert på den amerikanske tradisjonen med akustisk musikk. Sanger, fiolinist og låtskriver Michael Barrett Donovan er opprinnelig fra California og vokste opp med folkemusikk og countrymusikk. Hans norske kamerater Mikael Jonassen og Jakob Folke Ossum har erfaring innen bluegrass så vel som jazz. Gruppen ga ut debutalbumet våren 2022 og ga ut en ny halvtimes plate på høsten. Drømmer.

Nok en viktig norsk fiolinist skal fullføre programmet Erlend Apneseth. Han etablerte seg hovedsakelig som dirigent for sin egen trio og i fjor sommer, etter ni år, ga han ut et nytt soloalbum kalt Nova. Apneseth er basert på folkemusikk som han fremmer blant annet takket være sin improvisasjonskunst.