Brussel diskuterer aktivt hvem som skal erstatte Stoltenberg. «Dette er det minst transparente valget av alle,» sa en europeisk diplomat for Utenlandsk politi. Utvelgelsen «er gjort ved konsultasjon mellom de mektige nasjonene». NATOs beslutninger er basert på konsensus, men de fire største økonomiene – USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia – har overdreven innflytelse.

Ifølge serveren deltar vanligvis ikke USA i den politiske ledelsen av NATO, ettersom de tradisjonelt innehar en av de høyeste militære posisjonene i alliansen. Den øverstkommanderende for europeiske styrker er vanligvis en amerikansk general. Den som USA støtter har imidlertid vekt i den endelige avgjørelsen. Tyskland og Frankrike vil neppe sende kandidater i år, da de to landene forsøkte å løse krigen i Ukraina diplomatisk og møtte Putin kort før krigen begynte.

Siden den gang har de forsøkt å balansere situasjonen, selv om de sender humanitær og militær hjelp til Ukraina. Ian Lesser, nestleder i det tyske Marshall-fondet, sa at han ikke trodde Tyskland ville ha jobben for seg selv fordi dets holdning til Ukraina er «allerede kontroversiell».

Den siste sterke aktøren er Storbritannia, som igjen kan utøve sin makt i Europa etter Brexit. Selv om de skandinaviske landene har gode relasjoner blant medlemmene i alliansen, er de siste lederne i alliansen fra disse landene, og Italia og landene i Øst-Europa er geografisk viktigere innenfor NATO.

Men det er også motstridende meninger. Det baltiske landets sekretær ville sende et klart signal til Putin om at NATO kan samle seg på sin østgrense dersom han retter russiske missiler i den retningen. En slik leder kan derimot finne det vanskelig å slutte fred når konflikten først er løst. Det er også synspunkter på at NATO-sjefen bør komme fra EU, som har 21 av 30 NATO-medlemmer.

Blant de mest omtalte navnene er den nederlandske statsministeren Mark Rutte, som nylig antydet at han snart ønsker å trekke seg fra politikken. Chrystia Freeland, visestatsminister i den kanadiske regjeringen, som ifølge utenrikspolitiske kilder støttes av Washington, eller Estlands statsminister Kaja Kallas er også med i spillet.

Men avhengig av serveren er det også andre navn i spillet. For eksempel den slovakiske presidenten Zuzana Čaputová, Litauens statsminister Ingrida Simonyteová og den tidligere kroatiske presidenten Kolinda Grabarová-Kitarovičová. Alle disse kvinnene har blitt nevnt i media som mulige kandidater, ifølge NATO-observatører som er intervjuet av serveren, men navnene deres er ikke særlig ofte nevnt i korridorene.

For å velge etterfølgeren til Stoltenberg kan man heller ikke stole på et politisk standpunkt. Selv om NATOs generalsekretærer tradisjonelt er regjerings- eller statsoverhoder, er ikke dette en skriftlig regel, og mange mener at en visestatsminister eller utenriksminister også vil være akseptable ledere.

Men til slutt kan noen andre også stokke kortene. I et intervju med nyhetsbyrået DPA uttrykte Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace interesse for å erstatte Stoltenberg som generalsekretær. «NATO er ekstremt viktig for all vår sikkerhet. Jeg vil gjerne bidra til det,» sa han. Samtidig la han til at den nåværende stillingen i avdelingen også fyller ham, så hans kandidatur er et spørsmål.

Det som er sikkert er at det ikke er mye tid igjen for statene til å velge ny sekretær. Stoltenbergs stilling avsluttes 30. september 2023 og den norske diplomaten har allerede i år varslet at han ikke vil søke ytterligere forlengelse av sin periode.