Torsdag varslet den tsjekkiske nasjonalbanken (ČNB) en renteøkning i et forsøk på å dempe rekordinflasjonen. Situasjonen er lik både i nabolandene og i verdens største økonomier.

De fleste av verdens banker prøver å få høy inflasjon under kontroll ved å heve renten til såkalte to-ukers reporenter. Dette tallet har steget til et gjennomsnitt på 7,5 % i EU, men i Tsjekkia i år vil det ifølge CNB-guvernør Jiří Rusnok nå et gjennomsnitt på 13 %. Det er eksepsjonelt høyt i Tyrkia, hvor det når 70 %.

SZ Byznys gir en grunnleggende oversikt over hvordan sentralbankfolk i landet, Europa og USA håndterer stigende priser.

Torsdag kunngjorde den tsjekkiske nasjonalbanken en ytterligere økning i den to uker lange reporenten (2T repo). Dette er åttende økning på rad, den laveste renten var i mai i fjor. Siden den gang har toukersrenten steget fra 0,25 % til dagens 5,75 %. Dette er den sjette høyeste andelen blant europeiske land, med den høyeste andelen i Moldova (15,5 %), etterfulgt av Tyrkia, Russland, Hviterussland og Ukraina. Sveits har de laveste rentene, negative på -0,75 %.

«Rentene i Tsjekkia er nesten på topp, CNB vil trolig slutte å heve renten snart. Jeg vil se et tak på 6,5%,» sier David Marek, sjeføkonom i konsulentselskapet Deloitte.

I følge de siste marsrapportene er inflasjonen i Tsjekkia på 12,7 % fra år til år. I følge CNB-sjefen vil imidlertid den allerede høye inflasjonen fortsette å stige til 15 %-grensen, som den bør nå ved overgangen til vår og sommer. Tsjekkisk inflasjon er den åttende høyeste i Europa, i tillegg til landene som allerede er nevnt, gikk også Litauen og Estland forbi Tsjekkia. Tyrkia har den høyeste inflasjonen i Europa, med 70 %. Motsatt har Liechtenstein den laveste inflasjonen med en verdi på 1,5 %.

Selv om Tsjekkia har en av de høyeste inflasjonsratene i Europa, er det ikke så ille. «Inflasjon beregnes forskjellig i forskjellige land. I forbrukerkurven, som inflasjonen måles på i Tsjekkia, er det en vare som kalles imputert leie. Dette er den hypotetiske husleien som eiere av leiligheten ville betalt hvis de leide den. Så stigningen i eiendomsprisene vil også påvirke inflasjonen. Eurostat har ikke dette elementet i sine beregninger, så beregningene er uforlignelige», forklarer økonom David Marek.

Hvis metodikken var den samme, ifølge Marko, ville forskjellene vært betydelig mindre og inflasjonen i landene rundt ville derfor være lik landets. Likevel vil trolig den tsjekkiske økonomien gå inn i en resesjon i løpet av året.

– Vi går uansett inn i en kort og grunn lavkonjunktur. Årsaken til dette er delvis pengepolitikken, men fremfor alt er det høy inflasjon som har skylden. Det har ført til at den realøkonomiske situasjonen til husholdningene har forverret seg, forklarer han. Marek.

Siden Slovakia bruker euroen som sin valuta, følger pengepolitikken til Slovakia Frankfurt. Den europeiske sentralbanken (ECB) fastsetter rentene for alle land med euro. Renten på hovedrefinansieringsoperasjonene, renten bankene kan låne fra ECB til, forblir uendret på 0 %, og ifølge ECB-president Christine Lagarde har sentralbanken ikke hastverk med å øke renten.

Slovakisk inflasjon er lik den i landet, nemlig 10,4 %. Men med den forskjellen at grunnrenten er lavere med over fem prosent. Likevel er inflasjonen godt over eurosonens mål på 2 %.

Ifølge Mark er det foreløpig mer fordelaktig å ha egen valuta og derfor ikke være i eurosonen. «Jeg tror i dagens situasjon er det mer fordelaktig å ha sin egen valuta, fordi hvis vi var i eurosonen, ville vi ikke hatt noe annet verktøy enn budsjettet for å kjempe mot inflasjonen. Mens vi nå har både finanspolitiske og monetære politikk, og jeg tror at den tsjekkiske nasjonalbanken nå gjør det bedre enn den europeiske banken.»

I likhet med Slovakia er også Tyskland en del av eurosonen, så de samme rentene publisert av den europeiske sentralbanken gjelder der som for alle andre medlemmer av eurosonen.

«Pengepolitikken i eurosonen er vanskelig å gjennomføre, fordi den inkluderer for mange forskjellige land som trenger forskjellige renter. Tyskland trenger noe annet, Slovakia trenger noe annet og Italia eller Hellas trenger noe helt annet. Innenriks finanspolitikk er fortsatt det eneste alternativet for å bekjempe inflasjonen i denne situasjonen, sier Marek.

Eurosonelandene er derfor avhengige av ECB og den eneste måten de kan prøve å kontrollere inflasjonen på er å jobbe med nøysomme nasjonale budsjetter og prøve å kvele økonomien, noe som da kan redusere inflasjonspresset. «De hadde ikke lenger noen andre verktøy fordi disse statene forlot pengepolitikken til fordel for en felles politikk,» legger Marek til. Inflasjonen i Tyskland, som i Østerrike eller Kroatia, nådde 7,4 %.

Polen er for tiden nærmest Tsjekkia når det gjelder pengepolitikk. Polen er heller ikke i eurosonen, så den polske sentralbanken kan endre rentene sine. Disse er for tiden knyttet til 5,25 %, selv om analytikere forventet en økning til 5,5 %.

«En fortsettelse av gunstige økonomiske forhold kan forventes i de kommende kvartalene, selv om det forventes en gradvis nedgang i økonomisk vekst,» sa sentralbanken i Polen i en rapport.

Det er optimisme til tross for at Polen har sluttet å motta russisk gass og er et av landene som er nærmest krig. Likevel forventes rentene å stige ytterligere i et forsøk på å begrense økende inflasjon.

Det er ett ytterpunkt i Europa: Tyrkia. Inflasjonen der har nådd alarmerende 70 %. «Det handler om stigende mat- og energipriser, men også om en spektakulær svikt i pengepolitikken i Tyrkia – og det er den elendige og fullstendige fiaskoen til Tyrkias uortodokse pengepolitikk. President Erdogan,» sa strategen Timothy Ash i Bluebay Asset Management til Reuters.

Den tyrkiske regjeringen har sagt at inflasjonen vil avta med et nytt økonomisk program som fremmer lave renter for å øke produksjon og eksport i et forsøk på å oppnå et overskudd på driftsbalansen. Men økonomer forventer at inflasjonen forblir høy på grunn av krigen resten av 2022, med mediananslaget for inflasjonen ved årsskiftet på 52 %.

Til tross for massiv inflasjon og stigende priser på nesten alt fra transport til mat, er Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan fortsatt frontfiguren for det kommende valget i 2023. Kanskje det sier like mye om opposisjonen som Erdogan sa Ash.

Selv den største økonomien i verden har ikke vært immun mot problemer i finanssektoren. Den amerikanske sentralbanken (Fed) hevet renten med 50 basispunkter onsdag, den høyeste på 22 år. Likevel var markedene lettet, de forventet et hopp på opptil 75 basispunkter.

Fed planlegger å fortsette å heve renten med en halv prosent i nær fremtid. Samtidig kaster den bort de ni billionene dollar den akkumulerte under koronaviruspandemien i et forsøk på å temme inflasjonen. Dette er rundt 8,5 %, fire ganger så mye som i fjor.