Årsrapporten til bygg- og utviklingskonsernet Metrostav viser at fjorårets nettoresultat falt 35,5 % fra år til år til 858,5 millioner kroner. Sammenlignet med 2021 økte driftsinntektene med 12,3 % til nesten 49,9 milliarder CZK. Før skatt i fjor tjente Metrostav 1,44 milliarder kroner. Et år tidligere var det 1,89 milliarder CZK. I fjor hadde moraksjeselskapet Metrostav, som hvert år, størst innflytelse på ledelsesresultatene. Selskapene Subterra, BeMo Tunneling, Metrostav Infrastructure og Metrostav DIZ hadde også sterk omsetning.

I følge styrelederen til Metrostav František Kočí har året 2022 vært et av de mest krevende. Han nevnte det russiske angrepet på Ukraina som årsak. «Som et resultat av denne invasjonen ble det en økning i prisene på byggematerialer og deres utilgjengelighet, en økning i prisene på energi og brensel, inflasjonen og renten økte i en enestående grad. Tidligere ble kronen sterkere i ansiktet til euroen og det endrede arbeidsmarkedet», sa Kočí i en uttalelse til gruppens generalforsamling. Han nevnte også avgjørelsen fra Høyesterett i Praha i juni i fjor, der allmennaksjeselskapet Metrostav ble dømt til et forbud mot deltakelse i offentlige kontrakter for en periode på tre år. Datterselskapet Metrostav Infrastructure ble dømt til samme forbud. Den endelige avgjørelsen vil fortsatt bli behandlet av Høyesterett.

I tillegg til Tsjekkia driver Metrostav også utenlandsvirksomhet. I fjor bidro utenrikssaker med mer enn 25 % av konsernets samlede konsoliderte omsetning. Blant de viktigste utenlandske prestasjonene det siste året er ferdigstillelsen av jernbanetunnelene fra Bad Cannstatt til Stuttgart, fullføringen av byggingen av Volmarstein-broen på motorveien A1 i Dortmund, Tyskland, eller innhenting av kontrakter for bygging av over en halv kilometer lang armert betongbro og motorveitunnel i Norge.

CTK