Det varte i utrolige åtti år. De fleste var en grisesti, det er ikke mange som vet hva som skjedde på samme sted for åtti år siden. Den beklagelige tilstanden til den tidligere Lety u Písek arbeidsleiren nærmer seg slutten. Ingenting står i veien for opprettelsen av et monument til minne om grusomhetene fra andre verdenskrig.
Det siste tenkte poenget som måtte gjøres var anbudet for leverandøren av utstillingen av det fremtidige roma- og sinti-minnesmerket for holocaust. Den skal leveres av Muzea Servis, som skal lage en innendørs og utendørs tur. Administratoren av lokalområdet, det vil si Museet for romkultur, har ennå ikke vist den spesifikke formen for den fremtidige utstillingen. Det avslørte imidlertid litt.
«Utstillingen inne i minnesmerket vil være multimedial. Den vil fokusere på førkrigstiden til romfolk og sinti i Böhmen, interneringen i leiren og Holocaust generelt. Men den vil også huske etterkrigstiden og minnes eller ikke-markering av krigsskjebnene til roma og sinti.» Karolina Spielmannová, talsperson for Museum of Roma Culture, fortalte CzechCrunch.
Utstillingen skal også minne om kampen for at den tidligere såkalte sigøynerleiren skal bli en verdig påminnelse om krigens urettferdighet. Og det var en veldig lang kamp. Den første organisasjonen som forener romfolket – Sigøyner-Romaforbundet – forsøkte å få til et monument allerede på 1970-tallet.Den gang var det et fellesbeite her. Den eneste påminnelsen om Holocaust var et trekors med en piggtrådkrone, reist etter initiativ fra den internerte familien.
I årevis var det bare et trekors som minnet hendelsene her
«Fagforeningen ble oppløst under press fra kommunistpartiets ledelse i 1973, og monumentbyggingsprosjekter forble uferdige,» la han til. presentert av Museum of Roma Culture. Kommunistene ville ha noe annerledes på stedet, så i 1974 ble det bygget en grisefjøs her. Ti haller sto i nærheten av den gamle leiren, og ytterligere tre haller, ferdigstilt rundt 70- og 80-tallet, ble bygget i planen til det sørøstlige hjørnet av den gamle leiren.
Til slutt ble grisehuset stående også etter revolusjonen. Selv om Václav Havel avduket et monument her i 1995, tok det til 2018 før staten kjøpte den fortsatt eksisterende hallen og begynte å bygge monumentet her.
Livet i leiren, som var et forspill til turen til Auschwitz-utryddelsesleiren, nærmere bestemt Birkenau, skal bringes nærmere utendørsutstillingene. «Den vil ta for seg synspunktene til vitnene og deres historier. Besøkende vil se familiebilder, opptak av minner eller til og med deler av arkeologiske funn. sa Spielmann.
Skjebnen til dette stedet vil også bli husket av to overkropper, nærmere bestemt rom nummer åtte. De bør også trekke oppmerksomhet til vanskeligheten med å lage et verdig minnesmerke i området til den tidligere romarbeidsleiren.
Selv om minnesmerket for tiden er under bygging, finner det tradisjonelt sted et møte for å hedre minnet om ofrene der i mai. Tretten hundre menn, kvinner og barn gikk gjennom leiren fra august 1942 til august 1943. Samtidig døde 326 mennesker her, de fleste av ofrene var barn.
Et design basert på symbolikk
Konkurransen om utstillingen er den siste store kontrakten som museet sier er nødvendig for en vellykket bygging av hele monumentet. Muzea Servis skal levere to utstillingsprosjekter for ti og en halv million kroner. I slutten av mars signerte museet allerede en økonomisk støttekontrakt med Forbundsrepublikken Tysklands ambassade. Han har tidligere lovet 2,6 millioner. Ellers er minnesmerket finansiert av norske og EØS-midler.
I Lety er rivingen allerede ferdig, i midten av januar i år. Området ble dermed avstått til Museum of Roma Culture. Bygget er allerede ute på anbud og selskapet Protom Strakonice skal skaffe det for nesten hundre millioner. Arbeidet forventes å ta et år, noe som betyr at monumentet kan stå ferdig neste februar. Grunnlaget for besøkssenteret, som skal huse innendørsutstillingen, er under bygging. Landskapsarbeidet av stedet hvor utendørsutstillingen skal finne sted vil også skje i neste fase.
Overkroppen fra den tidligere arbeidsleirhallen blir også værende her
Året før ble også resultatene av en åpen landskapsarkitektkonkurranse offentliggjort. Den ble vunnet av Terra Florida-studioet. Hun foreslo en blomstereng som en sti ville føre til den gamle leiren. Her vil besøkende kunne lese navnene på ofrene. Det bør også være et minnefelt med stemmeopptak.
«Hele forslaget er basert på symbolikk. Vårt grunnleggende komposisjonselement er skogen, dens indre rom, dens kant og frirommet den skaper.» presentert av Jan Sulzer fra Terra Florida-studioet. Skogen er også ment å være en metafor for romsamfunnet. Hans fravær er ment å uttrykke fraværet til de som ikke overlevde Holocaust. Den nevnte overkroppen til det gamle grisehuset skal gradvis absorberes av trærne.
«Prosjektet fikk høy karakter takket være en sensitiv tilnærming til selve emnet, men også til det omkringliggende landskapet, som monumentet skal plasseres i. Vi er veldig glade for å ha klart å velge et forslag som juryen tydelig var Alle på. Ikke sant.» sa museumsdirektør Jana Horváthová. Kommisjonen ble ledet av arkitekt Josef Pleskot.
Student. Subtilt sjarmerende bacon-junkie. Spiller. TV-utøver. Frilansmusikkekspert
