De to nordiske landene ba om å bli med i Alliansen i begynnelsen av juli på grunn av den russiske invasjonen av Ukraina og bestemte seg dermed for å avslutte sin nøytralitet. Senatet har allerede godkjent NATO-utvidelsen til Finland og Sverige, presidentens signatur gjenstår. I følge hans talspersons tidligere uttalelse støttet Zeman de to landenes inntreden i Alliansen fra begynnelsen.

Finlands tiltredelse ble støttet av Deputertkammeret med 134 av de 152 medlemmene til stede, med fire mot. 135 av de 151 tilstedeværende parlamentsmedlemmer stemte for Sveriges medlemskap, selv da var fire mot.

Utenriksminister Jan Lipavský (Pirater) sa at medlemskapet i Finland og Sverige helt klart vil være til fordel for NATO og Tsjekkia. «Det er i Tsjekkias interesse og for dens sikkerhet å utvide den nordatlantiske alliansen til disse to statene,» understreket han. I følge tidligere forsvarsminister Lubomír Metnar fra opposisjonsklubben ANO, er Finlands og Sveriges inntreden i Alliansen et viktig skritt for tsjekkisk sikkerhet. «De to landenes inntreden i NATO, i tillegg til å garantere deres egen sikkerhet, vil representere en enestående utvidelse av alliansens fulle styrke,» sa han.

På vegne av SPD støttet dets stedfortreder og tidligere minister Jaroslav Bašta avtalen om tiltredelsesprotokollene til de to landene. Til tross for dette stemte fire varamedlemmer fra denne bevegelsen imot.

I Tsjekkia er tiltredelsesprotokoller formelt internasjonale traktater av presidenttype. Begge parlamentariske kamre gir sitt samtykke til ratifiseringen, som er representert ved påfølgende underskrift av presidenten.

I juli signerte representanter for 30 NATO-medlemsland tiltredelsesprotokollene til Finland og Sverige, og tok et avgjørende skritt mot deres opptak i Alliansen. For at begge land skal bli medlemmer, må tiltredelsesdokumentene ratifiseres av alle allierte stater. De to landenes inntreden i NATO er så langt ratifisert i 23 land av 30 medlemsland. I andre land, som USA, er det kun presidentens signatur som forventes. Ratifiseringen er tregest i Spania, Portugal, Slovakia, Hellas, Ungarn og Tsjekkia.

Tyrkia handlet for ratifisering etterlevelse av sine krav knyttet til kurdiske medlemmer av grupper som Ankara beskriver som terrorister. Siden den gang har tyrkiske myndigheter særlig lovet å utlevere 33 personer, inkludert medlemmer av mistenkte terrororganisasjoner. Blant dem teller Ankara for eksempel de kurdiske enhetene til YPG i Syria, organisasjonen til geistlige Fethullah Gülen eller Kurdistan Workers» Party (PKK), som også står på listen over terrorgrupper i USA og i EU .

Men ifølge den tyrkiske justisministeren Bekir Bozdag har Sverige så langt bare utlevert «vanlige kriminelle». I slutten av juli kritiserte også Tyrkias president Recep Tayyip Erdogan Stockholm for ikke å delta tilstrekkelig i kampen mot terrorisme.