Selv om de så skumle ut, var noen av dem veldig snille til det punktet at de var naive. Noen ganger klarte folk å overliste trollet. Imidlertid kjente deres sinne ingen grenser, de var i stand til å påkalle sykdommer hos mennesker eller ødelegge økonomien deres. Det lønnet seg alltid å være hyggelig mot dem. Så hjalp de dem på markene og i skogene og beskyttet buskapen mot bjørn og ulv. En skapning fryktet av sportsfiskere var en draugen som dukket opp bak en storm i Nordhavet. De dype vannene skjermet nokken, på steinkantene og under fossene bodde fossagryn, en utmerket spelemann stemt av fjelltrollene.

Vi fikk ikke lov til å lage fiender av troll og vi måtte behandle dem med respekt. Derfor ga folk dem grøt på julaften. Selv i dag er det bedre å være på god fot med troll. De vil ikke skade deg, men husk at etter solnedgang er du aldri alene i skogen eller på fjellet! Det var det nordmennene lærte oss. Væpnet med ordene fra denne legenden, rir jeg til et land som to femtedeler er utenfor polarsirkelen, hvor naturen fortsatt er som den var for tusenvis av år siden, til et land med fjorder, fossefall, utmerkede idrettsutøvere, fisk, olje , naturgass, billig strøm fra vannkraftverk, oppdagere av de to polene, opp til det norske riket.

Alt godt i Norge kommer fra havet, klima, fisk og olje. Den største velsignelsen er Golfstrømmen, som bærer budskapet fra det tropiske Karibien til de skandinaviske kysten. Takket være ham kan kirsebær modnes her. Norges bruttonasjonalprodukt er et av de største i verden for hver av landets under fem millioner innbyggere. Per innbygger bruker Norge mest vannveier i verden for å generere billig strøm. Selv om den ikke er medlem av Den europeiske union, noe den ikke har noe imot, har innbyggerne det ikke dårlig.

Fjordene er en typisk del av kysten. Gamle elve- og isdaler ved foten av fjellkjeder, som utstrakte fingertupper av havet, som strekker seg opp til to hundre og femti kilometer inn i landet, mesteparten av tiden så dypt at til og med skip fra oversjøiske hav kan komme inn i det. Under andre verdenskrig gjemte britiske krigsskip seg her for tyske ubåter. To tusen tresøylekirker som er typiske for 1100- og 1300-tallet er spredt utover landskapet. århundre. Flere titalls av dem har overlevd til i dag.

Ikke en eneste jernspiker eller skrue ble brukt i konstruksjonen deres. I eldre kirker var det ikke engang kirkebenker og troende sto under gudstjenestene. Impregnering med harpiks og bivoks fornyes hvert fjerde år. Den eldste ligger i bygda Vik på den sørlige bredden av den lengre Sognefjorden, og vi besøkte den først.

Du kan komme deg til Norge med fly, ferge eller via den skandinaviske Öresundsbroen med en firefelts motorvei eller en tofelts elektrifisert linje. I Danmark kjører du langs en lang kunstig halvøy, deretter en tre og en halv kilometers tunnel med utløp midt i Öresundstredet på den kunstig fylte øya Papparholm, fire kilometer etter, så den mest synlige og mest attraktive delen, en to-etasjes bro på 7845 meter. Den sentrale delen er hengt opp på søyler 204 meter høye, og kommunikasjonshøyden over overflaten er 57 meter.

Raske forbindelser har vekket liv til de økonomisk sterke regionene København og Malmö, den danske øya Sjaeland og fylket Skåne i Sør-Sverige. Broen skal ikke betales av skatter, men kun av royalties til de som krysser den. I følge beregninger er dens løpetid tretti år fra oppstartsåret i 2000.

Vi drar fra Rügen i Tyskland med ferge klokken ti om kvelden, og vi er i Trelleborg i Sverige klokken halv fire om morgenen. «Se opp for elg»-skilt på veien, og en regntung søndagsmorgen ser vi fra bussvinduet mens svensker med kjerre og spaserstokker krysser hull på golfbaner. Dagen etter, allerede i Norge, setter vi kursen mot den lange Mjósasjøen med OL Lillehamer og Gjovik. Et besøk i de olympiske hoppbakkene og hurtigløpsidrettshallen i Hamar i form av en oppovervendt båt, hvor Martina Sáblíková tok sine første medaljer i hurtigløp, er et must. Det som følger er en veldig lang reise nordover. Vi får en dokumentar om å krysse polarsirkelen, hvor vi også er med på en tradisjonell seremoni. Så stopper vi ved et sted som heter Alta med mer enn seks tusen år gamle helleristninger av de opprinnelige forfedrene til lappene.

Tromsö med sitt universitet og den hvite nordlyskatedralen venter oss også. I dag, etter et mellomspill i USA, deretter på det tsjekkiske landslaget og et mål mot engelskmennene og i trøya til den rumenske mesteren, vender fotballspilleren «Kobra» Ondrášek tilbake hit. Herfra til Tromsö dro den vellykkede erobreren av Sydpolen, polfareren Roald Amundsen, en gang på en redningsaksjon på luftskipet Italia med sitt sjøfly Latham, som han aldri kom tilbake fra. I dag går det nordover til de avsidesliggende øyene på Svalbard.

Ervin Dostalek