I Norge vil kommentarer og hatytringer mot bifile, seksuelle minoriteter og transpersoner bli forbudt under fengselsstraff. I Norge, som allerede er blant de mest progressive landene når det gjelder kjønn, blir reglene enda strengere. Tilfeldigvis ble loven vedtatt i andre lesing på et tidspunkt da EU-kommissær Helena Dalli snakker om å trekke tilbake europeiske subsidier fra stater som ikke respekterer rettighetene til LHBTOI-personer. For eksempel, skriver han Reuters.

Stortinget utvidet og styrket diskrimineringsloven av 1981 betydelig. I loven erstattet parlamentsmedlemmer begrepet «homoseksuell legning» med begrepet «seksuell legning», og den nye loven straffer også støtende bruk av begrepene «kjønn». . , «kjønnsidentitet» eller «kjønnsuttrykk». Den gjør straffestraffen strengere ved å gi inntil tre års fengsel for slike angivelig ærekrenkende offentlige kommentarer, og en ny dom på ett års fengsel for kommentarer gitt privat. Loven skjerper også straffene for tilfeller av vold motivert av offerets seksuelle legning.

Den norske justisminister Monica Maeland støtter loven. «Som gruppe har (røde transpersoner) større risiko for diskriminering, trakassering og vold,» sa hun. Loven er også verdsatt av Norsk Forbund for Transpersoner. ILGA Europe rapporterer at «homofobe forbrytelser» har blitt hyppigere de siste årene.

Loven vekker oppsikt på sosiale nettverk, spesielt straffesanksjonen for uttalelser som er avgitt privat. Denne bekymringen for å sanksjonere ytringsfriheten hemmes imidlertid av advokat Anine Kierulf fra Universitetet i Oslo, ifølge hvem retten må bevise et direkte angrep eller ytringer mot transpersoner. «Det er absolutt fortsatt mange hatefulle ting som kan sies om disse gruppene,» sier han.

Her har vi @outmagazine applauderer en norsk lov som fengsler folk i inntil ett år for kommentarer gitt I PRIVATE. https://t.co/xqr16UuCb6

– Bari Weiss (@bariweiss)
11. november 2020

Denne loven kommer på et tidspunkt da EUs likestillingskommissær, Helena Dalli, foreslår en økonomisk sanksjon til land som ikke respekterer rettighetene til LHBTQI-samfunnet. Kommissæren ønsker å knytte respekten for disse rettighetene til europeiske subsidier. «Vi har gått inn i en ny æra med å kjempe for likestilling. Denne strategien er en del av denne æraen,» sa hun til serveren. Politikk. Malta, hvor kommissæren kommer fra, er sammen med Danmark øverst på rangeringen av transpersoners rettigheter. Polen og Ungarn kritiserer imidlertid planene hans sterkt og truer med å ta tvisten inn for EU-domstolen.