Stadig flere par møter ham, i Tsjekkia er det mellom en femtedel og en fjerdedel. Men den vanligste diagnosen forteller dem ingenting i det hele tatt. Å håndtere infertilitet er en lang affære og de fleste par vil høre at de takler det «uten åpenbar grunn». Assistert befruktning kan være løsningen, men det møter likevel et visst antall ukjente. Et prosjekt fra en anerkjent embryolog er å endre det. Daniel Hlinka brukte kunstig intelligens, som gir et nytt perspektiv. Og ikke bare på selve embryoet, men også på moren.

Det er det som er uvanlig. De fleste eksperter vurderer kvaliteten på embryoet, men hvorfor assistert befruktning ikke ender med suksess kan være ute av syne. Og også utenfor evnene til den menneskelige hjerne. På den annen side legger Hlinks metode til andre faktorer til embryodataene som er relatert til den vordende mor – hennes alder, sykehistorie eller respons på behandling. Og han evaluerer dem ved hjelp av CATI kunstig intelligens, som han og teamet hans allerede utvikler.

«Vi har mye informasjon. Den menneskelige hjernen er ikke nok for dette. Noen overmenneskelig aktivitet må være involvert i prosessen,» beskriver Daniel Hlinka, som er en av de ledende tsjekkiske embryologene og pionerene innen assistert befruktning her og i Slovakia. Og det peker på grafene som systemet har laget.

Vi ser på den første utviklingen av menneskelige embryoer, ettersom cellene i dem deler seg og embryoet utvikler seg. De følger dem her over tid. Hver enkelt deler seg med litt ulik hastighet, prosessen virker alltid litt annerledes for dem, men det er viktig å forstå om måten dette skjer på i hvert embryo fører til det rette målet, dvs. utviklingen av et friskt barn.

Dette er embryoer klare for neste trinn av assistert befruktning. Når de utvikler seg uten problemer, kan legene sette dem inn i mors liv. Foreløpig vurderes eventuelle avvik av erfarne eksperter, men dette er i stor grad deres faglige oppfatning. Og selv den beste personen kan ikke gjenkjenne alle avvik fra riktig utvikling av fosteret.

Algoritmene til CATI-prosjektet, som Hlinka presenterer, har i så måte overtaket over mennesker. Det sies at folk er i stand til å vurdere åtte, kanskje ti faktorer. Men dette systemet tar hensyn til hundrevis av dem. Dessuten trenger det ikke å forstyrre embryoet. Dette er hva dagens metoder gjør, observerer CATI. Og det betyr noe. Ifølge embryologen er det et av de første systemene i verden og det første i Tsjekkia og Slovakia som automatisk samler inn og evaluerer alle embryo- og pasientdata under infertilitetsbehandling.

Takket være dette kan han vurdere hvilken behandlingsmetode som er best egnet for det gitte paret og hva er sjansene for graviditet til en bestemt kvinne. Det kan bestemme riktig tidspunkt for befruktning av et modent egg og dermed hjelpe spesielt eldre kvinner. Resultatet bør være en høyere sannsynlighet for vellykket unnfangelse og omvendt en lavere sannsynlighet for spontan abort eller muligheten for fødsel av et funksjonshemmet barn.

Daniel Hlinkas konsentrasjon er ingen tilfeldighet. En gang i tiden gikk han og kona gjennom prosessen med kunstig befruktning. «Derfor vet vi godt hvor vanskelig denne prosessen kan være for pasienter og deres kjære,» han sier. I Slovakia og Tsjekkia er han en av grunnleggerne av menneskelig embryologi. For nesten 30 år siden i Košice ble det første barnet født i Slovakia ved bruk av sæd-i-ovum-metoden født fra hendene hennes. I Tsjekkia var han ansvarlig for opprettelsen eller utviklingen av flere laboratorier med fokus på kunstig inseminasjon.

For to år siden solgte han Praha Fertility Center-klinikken i Praha, som han var med å grunnlegge og hvor han utviklet metoden sin. Han bestemte seg for å fokusere mer på utvikling og sertifisering av sitt eget system basert på kunstig intelligens – nettopp på CATI-metoden. Hlinka sier om dette emnet at han har laget den i 35 år og at han har designet algoritmen selv med teamet sitt i omtrent åtte år.

For noen måneder siden grunnla han en ny klinikk, Clayo Clinic, som ønsker å introdusere systemet fullt ut for verden. De bruker det allerede her, men i en ikke-automatisert form, som Hlinka sier. Den har sertifisert metoden i to år nå. «Kanskje vi er ferdige om et år» estimater. Inntil sertifiseringen er fullført, kan den brukes som et rådgivende element i klinikken, men kan ikke selges. Og målet er å utvide CATI så raskt som mulig.

Foto: Clayo Clinic

Daniel Hlinka og den matematiske representasjonen av blastocysten

Samtidig er Tsjekkia ment å bare være et springbrett. Hlinka tror hun har en sjanse til å lykkes i utlandet. Han sier allerede at store selskaper har vist interesse for CATI, men han plages av at det vokser i Tsjekkia, hvor enkelteksperter utveksler lite pasientdata. Noe som ifølge Hlinka er en feil, siden reproduksjon ikke er en frittstående affære.

«Vi utviklet oss for å overleve. Alle våre biologiske mekanismer er satt opp for dette. For å nå alderen for å formere seg, og hvis betingelsene er oppfylt, må vi formere oss. Reproduksjon er viktig for artens overlevelse og alt som skjer rundt oss reflekteres på innsiden. Hvis situasjonen er kritisk, er ikke reproduksjon viktig, organismen fokuserer på overlevelse. Hvis du har lite næringsstoffer eller har en alvorlig skade, er reproduksjon det første du må stoppe.» understreker hvorfor det ifølge ham er nødvendig å vurdere kroppen som en helhet når man står overfor infertilitet.

«Men vi opererer på grunnlag av empirisk doimologi», han sier. Det forenkler beskrivelsen av et system der leger prøver å hjelpe pasienter basert på tidligere erfaringer med andre pasienter. «Men kanskje det vil hjelpe sytti prosent av mennesker. For tretti prosent vil stoffet ikke virke,» estimater.

Foreløpig jobber Hlinka og teamet hans med å oppfylle kravene fra Statens institutt for narkotikakontroll. Han vil blant annet vite hvor mye mer effektiv metoden deres er enn de som er brukt til nå. «Målet vårt er imidlertid ikke først og fremst å bevise at pasienten vil bli gravid tidligere. Graviditet er en multifaktoriell affære, det avhenger av mange variabler og det er vanskelig å sammenligne forholdene ved individuelle graviditeter. Vi vil bevise det i løpet av de fem kommende årene , « han trekker på skuldrene.