KOMMENTAR. En anmeldelse av et eventyr er utvilsomt en sjeldenhet som sjanger på HlídacíPes.org. Det er imidlertid flere gode grunner til å stoppe ved den norske versjonen av Askepott. Det utløste kontrovers på grunn av kysset mellom to menn, uten at de fleste som snakket om filmen i det hele tatt har sett den, noe som faktisk er ganske typisk for dagens mediealder. Den nye Askepott-filmen reiser faktisk moderne sosiale problemer, noe som er spesielt irriterende for de som foretrekker å bevare den gode gamle «normale verdenen».

Three Wishes for Cinderella er en norsk nyinnspilling av den tsjekkiske Three Nuts for Cinderella. De fleste scenene er i hovedsak hentet fra originalversjonen, da de foregår i en norsk setting. Nordlyset, norske fjell og kongefamiliens våpen i skandinavisk stil dukker opp.

Men nordmennene har oppdatert filmen fremfor alt idémessig. Filmens oppdrag har gjennomgått en grunnleggende endring. Mens den tsjekkiske versjonen av Askepott utelukkende fortalte hvordan en fattig, flink pike fant lykken, omhandler den norske versjonen mer skjebnen til andre karakterer, hovedsakelig Askepotts halvsøster og to venner av prinsen.

Vennligst merk: i de følgende avsnittene avslører vi visse passasjer av handlingen som ikke finnes i den originale tsjekkiske Askepott.

Moderne Askepott-verdier

Både den norske og den tsjekkiske Askepott er betydelig frigjorte kvinnelige karakterer i eventyr. I tillegg til deres naturlige gode hjerter, har begge sin egen dose selvtillit og sunn frekkhet. Dette viser seg for eksempel i kommunikasjon med en person fra kongefamilien, som andre er underlagt.

I tillegg representerer begge også epoken da filmene ble laget. Askepott, spilt av Libuše Šafránková, har som mål å gifte seg med prinsen og er klar til å gifte seg med ham noen dager etter deres første møte og leve med ham til døden skiller dem, slik det var forventet på den tiden. Askepott, spilt av Astrid Smeplass, tar en annen tilnærming til forholdet til prinsen.

Den norske Askepott skynder seg ikke overilet til bryllupet og innser at hun bare har kjent prinsen i noen få dager. Hun er til og med klar til å fortelle ham at de vil bestemme når de blir bedre kjent med hverandre. At det ikke er noen brudekjole i den siste av de tre nøttene viser også muligheten for å ta en egen avgjørelse. Det er tomt og Askepott har et valg.

Dette gjenspeiles også i samtalen mellom prinsen og Askepott på kongeballet. Først hans tsjekkiske versjon: «For første gang – ansiktene er smurt inn med aske, men han er ikke en skorsteinsfeier.» Andre gang – en lue med fjær, en bue og en camisole, men han er ikke en jeger. Og tredje gang – en kjole med et sølvbrodert tog, men hun er ingen prinsesse.» Men den norske Askepott leverer ikke lenger rimet: «Selvfølgelig, sir.» Detalj, men avslørende.

Eventyret reflekterer dermed verdiene fra det 21. århundre, der dagens barn, potensielle tilskuere av filmen, vokser opp. Disse er naturlig nok annerledes enn de barn født på 1970-tallet vokste opp i. Dermed blir ikke ekteskapet fremstilt som noe man bør inngå umiddelbart og uten ettertanke. Likeledes antyder ikke den norske versjonen at den ene betyr mer enn den andre bare på grunn av kongetittelen. Selv om det (bare) er et eventyr.

Et sted for alle

Behandlingen av skjebnen til Dora, Askepotts halvsøster, er også oppdatert. Hun fremstilles ikke lenger som en negativ karakter, men fremfor alt som en person presset av foreldrene mot noe hun selv egentlig ikke bryr seg om.

Det er også en refleksjon av i dag, hvor mange barn står i en situasjon der de ikke har nytte av aktivitetene eller utdanningen som foreldrene har valgt for dem. Filmen trekker frem dette punktet og viser at det er greit å følge sin egen vei, som ikke er foreskrevet av noen.

De to mennenes mye omtalte «kyss» er faktisk bare et brøkdelssekund og to korte kyss. Dette er imidlertid noe uhørt i tradisjonelle ideer om eventyr, og det er en bemerkelsesverdig innsats i de nordiske landene for å skaffe karakterer i filmindustrien som selv sosiale minoriteter kan identifisere seg med.

Dessuten, selv i den originale tsjekkiske versjonen, har ikke prinsens to venner en partner…

I debatten om kyssing mellom menn har det også kommet frem at også mennesker med funksjonsnedsettelser er bevisst avbildet i filmen. Den armløse enkeltkarakteren finner endelig Dora. Kritikken om at «den ikke var i den originale Askepott» ble ikke reist i denne saken.

I hovedsak reflekterer ikke de negative reaksjonene på Nordic Askepott bekymring for kvaliteten på det populære eventyret, men fremfor alt sinnstilstanden til en del av det tsjekkiske samfunnet. Den som forsvarer ideen om at «det som er tsjekkisk og tradisjonelt er bra».

Men den nye Askepott er på ingen måte sammenlignet med den tsjekkiske og avviser henne heller ikke. Han foreslår ganske enkelt sitt alternativ for det 21. århundre, hvor funksjonshemmede ikke lenger trenger å gjemme seg fra det vanlige livet og hvor menn vil kunne kysse hverandre, verden blir overrasket selv på gata.