Ingen oppfinnelse fra Brussel, ingen lobby fra private skoler. Ifølge avisen har de erfaring og suksess med inkludering i Norge og har jobbet der i flere tiår. «Politikere, inkludert opposisjonen, kommer veldig ofte til enighet om skolespørsmål. Målet er at alle barn, uavhengig av etnisitet, religion eller funksjonshemming, skal innkvarteres i ett anlegg.«, beskrev Kari Brustadová fra Utdanningsseksjonen i det norske Kunnskapsdepartementet.

Mens nordmenn bruker syv prosent av BNP på utdanning, bruker Tsjekkia bare fem prosent. «Vi har bevist at mangfold i klasserommet styrker alle og gir de beste resultatene for alle involverte. Tidligere kjente læreren en undervisningsmodell, i dag er læringen mer variabel. Skolen er ikke en hær slik at alle gjør det samme» la Brustad til.

Norske barn vokser imidlertid opp sammen fra de er ett år, noe som tilsvarer lengden på foreldrepermisjonen i det nordiske landet. Foreldre har da rett til å få barnet sitt i barnehage. I Tsjekkia synes foreldre det er vanskelig å plassere selv et tre år gammelt barn.

I tillegg til flere lærere og en sykepleier

I Norge står de imidlertid overfor et annet problem. Mange barn fra innvandrerfamilier snakker ikke norsk. De fleste av dem ville være i stand til å gjøre det fra det andre året, noen ganger får de hjelp av en oversetter. I følge statistikk er det i Norge én lærer for hvert 14 barn, og det beregnes også tilstedeværelse av sykepleiere i timene.

I tillegg til barn med lettere psykisk utviklingshemming, som vil bli mer integrert i tsjekkiske skoler fra neste skoleår, går også barn med alvorlige psykiske funksjonshemninger på vanlige grunnskoler i Norge. Men de pleier å ha spesialklasser.

«Hvis et barn ikke klarer å gjøre det det skal, må skolen selv gjøre noe. Hvis han ikke er god i matematikk, må han være spesielt oppmerksom på det.» sa Brustadová.

Inkludering i Tsjekkia med en overgangsperiode fra 2016

I Tsjekkia vil barn med milde psykiske funksjonshemninger (MLD) overføres til vanlige klasser fra september 2016 og skoler vil være forpliktet til å ta imot disse barna fra 2018. «Ingen vil legge press på foreldrene», hevder kunnskapsministeren bestemt Kateřina Valachová og statsministeren Bohuslav Sobotka (begge SSD-er).

Spesialpedagoger er imidlertid slett ikke sikre. Lovendringen og gjennomføringsvedtaket er relativt vagt formulert i så henseende. Barn med PML må oppsøke rådgivning på nytt, og psykologer må revurdere hvordan barnet kan få hjelp til å gå på vanlig grunnskole. Samtidig spesifiserer dekretet at dersom foreldrene ikke følger barnets beste, vil de få besøk av en «barne- sosialarbeider».