I Stavanger var Jiří Ronzani i hendene på Pilsen Škodovka-laget. Han tolket på norsk og var med på å løse hockeyspillernes problemer før han gikk videre til Champions League. Han snakket tsjekkisk flytende, som om han hadde forlatt hjemlandet Praha i går og for ikke trettifem år siden.

Til og med kampen i Stavanger Oilers-hallen ble overvåket av en tynn og energisk mann på tsjekkernes side, men i tankene støttet han lokalbefolkningen. «Jeg er hjemme i Stavanger og hockey er nær meg her. Men det bedre laget vant,» innrømmet Ronzani etter at indianerne slo Olejáre 3-0.

Hvordan kom du til Norge?
Vi kom hit i 1981 med mine foreldre og yngre søster på ferie. Det var i hvert fall det jeg trodde den gangen. Vi dro til Norge med bil. Inspeksjonen ved den tsjekkiske grensen varte i fire timer og først senere forsto jeg hvorfor foreldrene var så svette. I Norge informerte de oss om at vi emigrerte og ikke ville reise hjem.

Var Norge et reisemål for familien din?
Ikke opprinnelig. Foreldrene ønsket å fortsette til Amerika, hvor mamma har en bror. Men til slutt gikk det bra, vi ble og jeg angrer ikke. Norge er et vakkert, avslappet land.

Det fungerte nok ikke fra starten av. Hvor vanskelig var det for en fjorten år gammel gutt å bo i et fremmed land uten venner og uten kunnskap om språket?
Ikke lett, men jeg hadde sjansen til å drive med judo på den tiden, og jeg var ganske god. Vel, det var en meget vellykket judoklubb i Stavanger. De tok meg og jeg overvant den verste sportsperioden.

Hvor lang tid tok det å lære norsk?
Ségra, som da var syv år gammel, klarte dette på seks måneder. Det tok meg mye lengre tid, fem eller seks år, og selv etter trettifem år har jeg fortsatt en utenlandsk aksent.

Men din tsjekkiske er flott…
TAKK. Og jeg holder henne praktisk talt bare på telefonen, fordi faren min kom tilbake til Tsjekkia og moren min bor sammen med søsteren sin i Amerika. Og jeg snakker kun norsk med kone og barn.

Hvor ofte reiser du tilbake til hjemlandet ditt?
Sist gang jeg dro dit var for to år siden for min fars begravelse. Det var en veldig trist retur. Dessverre.

Og rett etter revolusjonen i 1989, førte ikke det deg hjem igjen?
Revolusjonen fant sted i november, om våren dro vi for å se Praha, men det betyr ikke at vi ønsker å returnere dit permanent. Mitt hjem, familien min er i Norge.

Hva knytter deg til hockey i Stavanger?
Jeg liker hockey og kjenner klubbens leder. Vi er naboer og når et tsjekkisk eller slovakisk lag kommer til Stavanger ber de meg om hjelp og jeg svarer dem gjerne. Ellers jobber jeg som brorlege på et lokalt psykiatrisk sykehus.

Du sier Norge er et avslappet land, men savner du ikke tsjekkiske puber som sitter med en øl?
Det er et slags forbud i Norge, men siden jeg kom hit da jeg var fjorten og ikke kjente sjarmen til tsjekkiske puber, savner jeg det ikke.

Hvordan bor en vanlig person i Norge?
Jeg kan ikke sammenligne med Tsjekkia, men jeg vet at mange tsjekkere drar til Norge for å tjene penger. Å komme hit for å tjene penger er nok mulig, men å bo her er ikke lett for utlendinger. For eksempel ble ikke faren min vant til det selv etter tjue år og foretrakk å returnere til Tsjekkia. Nordmenn er imøtekommende, de inviterer deg, de ønsker deg velkommen og de er hyggelige, men det er det. Men det er et utrolig vakkert landskap, hav, fjorder og fjell som vil trollbinde deg. Selv etter alle disse årene drar jeg og familien til fjells hver helg, og det er fortsatt vakkert.

Er det sant at Norge er så dyrt for nordmenn?
Hvordan. Gjennomsnittslønnen ligger på rundt 28.000 kroner, hvorav rundt tretti til trettifem prosent innkreves i skatt. Bolig og bil er dyrt her, men har du en jobb er det ganske kult.

Kommer du til Pilsen med Oilers i begynnelsen av september for omkamp?
Nei, selv om jeg gjerne vil dra. Men jobben lar meg ikke ta en så lang tur.