Brussel har en stund diskutert hvem som skal erstatte Stoltenberg. I følge serveren Utenlandsk politi de fire største økonomiene – USA, Tyskland, Frankrike og Storbritannia – har betydelig innflytelse over setet til generalsekretæren.

Men Tyskland og Frankrike vil neppe sende sine kandidater i år, da de to landene forsøkte å løse krigen i Ukraina diplomatisk og møtte Putin kort før krigen begynte. Siden den gang har de forsøkt å balansere situasjonen, selv om de sender humanitær og militær hjelp til Ukraina. Ian Lesser, nestleder i det tyske Marshall-fondet, sa at han ikke trodde Tyskland ville ha jobben for seg selv fordi dets holdning til Ukraina er «allerede kontroversiell».

En annen sterk aktør er Storbritannia, som igjen kan utøve sin makt i Europa etter Brexit. Selv om de skandinaviske landene har gode relasjoner blant medlemmene i alliansen, er de siste lederne i alliansen fra disse landene, og Italia og landene i Øst-Europa er geografisk viktigere innenfor NATO. Men det er også synspunkter om at det baltiske landets sekretær ville sende et klart signal til Putin om at NATO ville kunne samle seg på østgrensen dersom han rettet russiske missiler i den retningen.

Den siste store aktøren er USA, som serveren sier vanligvis ikke deltar i NATOs politiske ledelse, siden de tradisjonelt innehar en av de høyeste militære posisjonene i alliansen. Den øverstkommanderende for europeiske styrker er vanligvis en amerikansk general. Den som USA støtter har imidlertid vekt i den endelige avgjørelsen.

Også av denne grunn spekuleres det nå sterkt i at Danmarks statsminister Mette Frederiksen kan være en passende kandidat til generalsekretærposten. Washington er kunngjorde hanat president Joe Biden vil være vert for Frederiksen neste måned, og utløste en debatt i NATOs hovedkvarter om hvorvidt USA vil støtte den danske representanten i en rolle som tradisjonelt er forbeholdt en europeer, men underlagt Washingtons velsignelse.

Ifølge Politico scorer den danske lederen på flere nivåer. De allierte leter etter en politiker med statsministerstatus, og gitt at alle tidligere NATO-sjefer har vært menn, er det et visst press for å finne en kandidat. Samtidig oppfattes Danmark som et land som foretrekker mellomveier, for eksempel er det en sterk tilhenger av Ukraina, men det har ikke så krigerske metoder som enkelte andre land.

Flere diplomatiske kilder var enige om at den danske statsministeren er en het kandidat. «Mange av de største allierte tar dette på alvor,» sa en diplomat, og la til at Danmark hadde vært «ganske solid» under krigen i Ukraina.

Men ikke alt er i hans favør. Frederiksen kommer fra et land som først nylig fungerte som leder av alliansen, tidligere dansk statsminister Anders Fogh Rasmussen fungerte som NATOs generalsekretær fra 2009 til 2014. I tillegg henger Danmark etter i forsvarsutgifter, et problem som kan bli et problem . hindring for noen land.

Til slutt bagatelliserte statsministeren selv spekulasjonene om et mulig kandidatur forrige måned insisterte hunat hun ikke er en kandidat. På slutten kan imidlertid noen andre også stokke kortene. I et intervju med nyhetsbyrået DPA uttrykte Storbritannias forsvarsminister Ben Wallace interesse for å erstatte Stoltenberg som generalsekretær.

«NATO er ekstremt viktig for all vår sikkerhet. Jeg vil gjerne bidra til det,» sa han. Samtidig la han til at den nåværende stillingen i avdelingen også fyller ham, så hans kandidatur er et spørsmål.

Estlands statsminister Kaja Kallas nevnes også ofte i diplomatiske kretser. Ifølge diplomatene som er intervjuet, kan problemet være landet han kommer fra. «Det er allierte i øst som lurer på når og om en kandidat fra deres region noen gang vil komme til roret,» sa en diplomat og la til at «Russlands brutale invasjon av Ukraina har bevist at mange av dem er pålitelige og dyktige».

Det som er sikkert er at det ikke er mye tid igjen for statene til å velge ny sekretær. Stoltenbergs stilling avsluttes 30. september 2023 og den norske diplomaten har allerede i år varslet at han ikke vil søke ytterligere forlengelse av sin periode.