Redaktørens merknad: Felles velstand, menneskelig utvikling, gjensidig læring mellom Kina og andre land, etc. har blitt vanlige temaer. CGTN intervjuet norsk ambassadør i Kina Signe Brudeset om hvordan Kina, Norge og andre nordiske land kan lære av hverandres erfaringer for bedre utvikling. Meningene som uttrykkes i videoen er hans egne og ikke nødvendigvis CGTNs.

CGTN: Kan du oppsummere den nordiske styringsmodellen og hvordan den forbedrer livene til mennesker i nordiske land, inkludert Norge?

Signe Brudesetová: Folk tenker vanligvis på den «nordiske modellen» som måten vi i de nordiske landene driver økonomisk politikk på, sosialpolitikk og også for eksempel familiepolitikk. Vi satser også i økende grad på grønn omstilling og bærekraft. Et av temaene jeg tror den kinesiske offentligheten er interessert i er selvfølgelig familiepolitikk, som er vanlig i de nordiske landene.

For eksempel vårt fokus på likestilling, vårt fokus på barneomsorg, eldreomsorg og hvordan vi organiserer samfunnet vårt for å sikre at flest mulig av våre mennesker kan delta i arbeidslivet.

Jeg vet at i Kina er det veldig viktig for mange unge å organisere livet sitt, spesielt når de tenker på å få barn og fortsette å delta i yrkeslivet, det faktum at de gjerne vil ha barnehager. De vil gjerne ha bolig til en fornuftig pris. De ønsker å organisere familielivet på en slik måte at de er sikre på en god balanse mellom arbeid og privatliv.

På disse spørsmålene tror jeg det er områder hvor de nordiske landene, og jeg kan snakke for norsk side, og Kina ikke kopierer hverandre, men hvor vi kan lære av den ulike politikken vi har i våre land.

CGTN: Hva synes du om hvordan Kina fører sin politikk for delt velstand og hvordan Kina, Norge og andre nordiske land kan lære av hverandres erfaringer?

Signe Brudeset: Jeg er veldig klar over at Kina nå fokuserer på det de kaller delt velstand. Jeg tror når det gjelder å sørge for at ulikhetene i samfunnet reduseres, kan det være områder hvor de nordiske landene og Kina har en viss politikk som kan være interessant å studere sammen. Fra et norsk ståsted hadde vi veldig gode samtaler med kinesiske eksperter på pensjonsreform. Vi diskuterer også grønn finansiering med Kina. Og historisk sett har vi hatt en lang meningsutveksling med Kina om ressursbruken i energisektoren.

CGTN: Et av hovedproblemene til et så folkerikt land som Kina er aldring av befolkningen. Hvordan har Norge håndtert problemet med en aldrende befolkning og hva er politikken for arbeidsfør alder og pensjoner?

Signe Brudesetová: I Norden, spesielt i Norge, ser vi på arbeidskraft som kanskje vår største ressurs. Det betyr at jo lenger folk er aktive i arbeidslivet, jo mer kan de også bidra til arbeidslivet og dermed til skattegrunnlaget.

I Norge er den alminnelige pensjonsalderen 67 år. Du kan også bli til fylte 70 i enkelte bransjer. Jeg vet at i Kina er pensjonsalderen lavere og kompleksiteten i systemene er også annerledes. Men fra vårt ståsted er det viktig med en relativt høy pensjonsalder for å sikre at våre folk deltar lengst mulig i arbeidslivet.

CGTN: Gitt utfordringene med globalisering og økende ulikheter, hvordan adresserer den nordiske modellen sosioøkonomiske forskjeller og fremmer sosial samhørighet?

Signe Brudesetová: Som sagt tror jeg ikke det er mulig å kopiere andre lands politikk, men det er mulig å hente inspirasjon fra dem. Et av fundamentene i den nordiske modellen er at vi har høy grad av åpenhet i hver politikk som utvikles. Vi har også dybdepolitiske vurderinger under utvikling. Og vi har høy tillit til samfunnet, både tillit til våre institusjoner og tillit til samfunnet som helhet.

(Alle)