Forrige gang tok Kovář to ganger på rad i Norge og det tsjekkiske laget vant begge kampene 2:1. «Jeg husker begge kampene veldig godt, det var noen av de beste kampene jeg så som flyvertinne. Vi fløy dit med en ufullstendig tropp, som nå, og nordmennene spilte veldig anstendig,» sa Kovář.

Han husker også godt den utmerkede redningen hans på slutten av den andre duellen, da han tok Martin Röymark under et numerisk overtak. «Det var sannsynligvis en av de beste redningene jeg noen gang har gjort. Fire sekunder før slutt tok jeg pucken ut av et tomt nett. Jeg husker det med glede. Og også fra rommet der vi spilte,» sa 26-åringen. -gammel idrettsutøver. tidligere målvakt, med henvisning til det utradisjonelle miljøet på Gjövik Arena.

Isflaten ligger i en stein i sentrum av byen, og kun inngangsporten og restauranten er synlig fra utsiden. Tilskuere og spillere må gå rundt 200 meter ned en korridor før de går inn i auditoriet.

«Jeg har aldri spilt på et sted som dette, og kanskje jeg aldri kommer til å spille igjen,» sa Kovář, som fortsatt husker inngangen godt. «Det virket som om vi virkelig gikk inn i en hule og plutselig var det et rom for fem-seks tusen mennesker. Men det var litt rart at det nesten ikke var noen der,» sa han. Han understreket det lave oppmøtet. Den første duellen ble sett av 766 tilskuere og den andre av 715 tilskuere.

Han ønsker endringen av reisemål velkommen

Kristinshallen er omtrent halvparten så stor som OL-arenaen i Gjövik, men Kovař er hovedsakelig interessert i levekårene til spillerne. «Jeg er glad hvis vi har et komfortabelt omkledningsrom og hallen er litt varm. Da avhenger stemningen. Det er vanskelig å anta at ti tusen mennesker kommer til denne kampen, så hvis den er mindre vil det bli bedre,» sa Písek-innfødte, som også husker godt den intime rammen fra 2011. «Den gangen hørte jeg folk bestille pølser og øl på buffeen», lo Kovář. «Jeg har aldri kjent et så tomt rom. Han og byens innbyggere hadde vanskelig for å søke i fjellet i vinter,» sa han.

Han ønsket velkommen til kampene i Norge. Han anser det som et bedre alternativ enn å spille de samme destinasjonene om og om igjen. «Det er fint å fly et annet sted enn der du er hele tiden. I fjor var jeg for eksempel et helt år i Russland, så fløy jeg til Sotsji-OL og verdensmesterskapet i Hviterussland. Da tenker du at «Det er en litt av en pinne. I fjor deltok jeg i fem turneringer med en armbrøstskytter, og tre fant sted i Russland, sa Kovář.