«Kroatia har mottatt enstemmig støtte fra Rådet for innenrikssaker og justis, 1. januar 2023 blir vi medlem av Schengen!», reagerte Kroatias statsminister Andrej Plenković på Twitter. Det europeiske området uten grenser utvides etter mer enn ti år, Liechtenstein var den siste som ble med i det i 2011.

Hrvatska mottok enstemmig støtte fra innenriks- og justisrådet – 1. januar 2023. #Schengen! I løpet av leveringsåret nådde vi våre strategiske mål @VladaRHhvis største fordel vil være innbyggerne og økonomien!
✅ #Eurosonen
✅ #Schengen pic.twitter.com/mPCGMpGZ1E

— Andrej Plenkovic (@AndrejPlenkovic) 8. desember 2022

Kroatia ble akseptert tre år etter at EU-kommisjonen først vurderte at landet oppfylte vilkårene for å gå inn i et område uten konvensjonelle grenser. Dette vil etter hvert bli en realitet sammen med et annet viktig skritt i landets europeiske integrasjon, nemlig innføringen av euroen. Innføringen av den felles valutaen i Kroatia ble godkjent av EUs finansministre i juli.

Det er nå klart at det fra 1. januar også blir en lemping av kontrollen ved de kroatiske grensene til Slovenia og Ungarn. Personer som kommer fra andre Schengen-land sjøveien vil heller ikke måtte gjennomgå kontroller. Når det gjelder flyvninger til Kroatia, vil kontrollene bli fjernet i slutten av mars, dette stadiet er tradisjonelt knyttet til endring av vinter- og sommertid.

«Selvfølgelig, for tsjekkiske borgere, for hvem Kroatia er den mest populære sommerdestinasjonen, betyr dette stor lettelse, dette betyr å reise uten pass, dette betyr å reise uten grensekontroll,» sa den tsjekkiske innenriksministeren Vít Rakušan til journalister i Brussel . Han beskrev utvidelsen av Schengen til Kroatia som en av hovedprioriteringene ved utløpet av det tsjekkiske presidentskapet i EUs råd.

Balkanlandet blir det 27. medlemmet av Schengen-området, som i dag består av 22 EU-stater og fire ikke-EU-land: Island, Norge, Sveits og Liechtenstein. Medlemskap i Schengen er en forpliktelse for EUs medlemsland, mens innreise av et nytt land krever enstemmig samtykke fra EU-stater som allerede er en del av rommet.

Romania og Bulgaria fikk ikke denne støtten på dagens møte, som komiteen sier har oppfylt de nødvendige betingelsene i mer enn ti år. – Jeg ville løyet for deg hvis jeg ikke fortalte deg at jeg også er skuffet, sa EUs innenrikskommissær Ylva Johansson til media. Hun la til at Romania hadde støtte fra alle unntatt ett medlemsland, mens Bulgaria manglet støtte fra to land.

Den rumenske statsministeren Nicolae Ciuca har gjort det klart at han er skuffet over mangelen på støtte til landets inntreden i Schengen. Han sa at Romania vil fortsette å søke adgang til sonen uten grensekontroll. Bulgarsk utenriksminister Nikolay Milkov kom med en lignende uttalelse. Han sa at Bulgaria kanskje vil snakke om saken på neste ukes EU-toppmøte.

I de siste dagene motsatte Nederland seg inntreden av Bulgaria, Østerrike uttrykte sin misbilligelse i begge tilfeller. Etter dagens debatt uttrykte den østerrikske ministeren sin beklagelse over utfallet og sa at begge kandidatlandene fortjener Schengen-medlemskap fra tsjekkisk synspunkt. «Jeg er overbevist om at deres tid snart kommer,» la han til.

Den rumenske statsministeren Ciuca sa at han «ikke forstår Østerrikes ufleksible posisjon». Wien begrunner sitt avslag med at det finnes ruter via Bulgaria og Romania som smuglere smugler migranter gjennom til Østerrike, det første destinasjonslandet på den såkalte Balkan-ruten. Det østerrikske innenriksdepartementet viser også til at rumenere er på fjerdeplass blant landene smuglerne kommer fra. Ifølge avdelingen sa 78 % av migrantene fra Afghanistan til Østerrike at det første EU-landet de kom inn i var Bulgaria. For marokkanere var det to tredjedeler. Halvparten av dem fra Bangladesh sa derimot at de kom via Romania. Ved utgangen av oktober hadde nesten 90 000 personer søkt om asyl i Østerrike, en økning på over 200 % sammenlignet med fjoråret.