Før vi i det hele tatt kommer inn på selve fangsten av karbondioksid, hvor CO i atmosfæren2 tar han

Han har vært her for alltid. Siden jorden ble dannet, var det mange flere av dem enn det er i dag. Over tid, ettersom verdens flora utviklet seg, med fotosyntese, ble dette CO-innholdet2 redusert og oksygen økt.

Hvordan kan vi, menneskeheten, legge bensin på bålet?

Det særegne ved dette fenomenet er at vi brenner fossilt brensel som var knyttet til karbondioksid i atmosfæren, et geologisk lag har dannet seg fra det og vi brenner det nå opptil 50 millioner ganger raskere enn det ble produsert. Dette betyr at å endre CO2 i atmosfæren er ikke så tragisk i sin absolutte verdi, men i sin raske økning.

Ved at vi begynte å brenne kull, olje, gass etter den industrielle revolusjonen?

Nøyaktig. Hvis du ser på denne kurven, er den assosiert med denne perioden.

Når ble den første ideen født om at i stedet for å redusere forbruket av fossilt brensel, ville det være mulig å bruke CO fra atmosfæren?2 slette den eller fange den?

Dette er et direkte resultat av at termiske kraftverk produserte sot- og svovelstoffer. Menneskeheten har lært å eliminere dem på en slik måte at de i dag ikke lenger kommer ut av skorsteinen. Bare damp og karbondioksid slipper ut.

OG HVA2 kan fanges opp i dag ved å plassere en slags «felle» i bunnen av skorsteinen som fanger opp karbondioksid og komprimerer det til en superkritisk tilstand, en tilstand der man ikke kan se om det er en væske eller gass.

Er det en teknologikrevende operasjon, eller kan praktisk talt alle industrielle enheter håndtere det?

Ikke ennå. I Norge ble Mongstad teknologisenter bygget for dette formålet, hvor denne teknologien er utviklet og testet i industriell skala. Når kunnskapen deres er spredt i større skala, vil prisen også gå ned, og dette burde ikke være et problem for noen. Dessuten har tsjekkiske forskere også egne prosjekter med Norge.

Hvor mange prosent av CO2 klarer vi å fange på denne måten?

Jeg ville vært forsiktig med tallet 100, men 90-tallet gjør det.

Bruker det mye energi å ta i bruk slik teknologi? Slik at vi til slutt ikke investerer mer drivstoff i å rense luften enn den er i stand til å rense…

Dette er en ny teknologi, og med teknologi som denne må du alltid skape et slags insentiv for å flytte ting fremover. Men når du først vet hvor veien fører, er det eneste spørsmålet som gjenstår hvem som kan gjøre det billigere. Bare se på prisen på solcellepaneler: den har falt betydelig. Og en lignende bane forventes for CO-fangstteknologier2.

De er dedikert til å fange CO2 bare nordmenn eller er det et større fenomen?

USA og Canada er i ledelsen. Kina er i ferd med å ta igjen, noe som er overraskende. For dem er det i tillegg til å rense sin egen luft også et forsøk på å produsere, tilby og fremfor alt selge teknologier billigere enn i USA eller Norge.

Når CO2 vi fanger den og setter den i en superkritisk tilstand, så den «forsvinner selvfølgelig ikke ut i løse luften», som er det vi prøver å forhindre. Hva er sluttproduktet av det karbondioksid-«skrubberen» fanger opp?

Det er forskjellige teknologier knyttet til dette endelige materialet. Det er hovedsakelig to industrielle bruksområder for råvarer: etanol og metanol. Det finnes også en del andre produkter, men det er ennå ikke en slik etterspørsel at drivhuseffekten kan løses med dem. Dette er grunnen til at geologisk lagring i de dype lagene av jordskorpen for tiden ser ut til å tilby det største potensialet.

Så vi tar det fangede karbondioksidet, superkritisk det og returnerer det til bakken hvor det forblir lagret?

Det er slik det er. Det er et så magisk tall: tusen liter CO-gass2 du trykker på 2,8 liter superkritisk materiale. Med andre ord er volumet som skal graves ned i bakken mye mindre. Og til dette trenger du ikke så enorme trykk som for eksempel med flytende gass, som brukes for eksempel til å kjøre biler.

Det er en risiko for at CO slippes ut fra underjordisk lagring over tid.2 stige til overflaten og fortsette å bidra til drivhuseffekten?

Hovedantakelsen er at den kun kan lagres på et lufttett sted. Det er best å sjekke hvor olje- og gassforekomstene ble dannet. Det er hypoteser som CO2 «vil ikke slippe unna». Dette er selvsagt grenseverdier, og hvis noen vil spare penger kan de lagre i mindre egnede strukturer. Dette er grunnen til at det er en veldig streng prosess som depotet må følge for å lagre der.

En av de største klagene fra folk som er bekymret for CO-fangst- og lagringsprosessen2 De kritiserer at karbondioksid fanget under lagring i oljefelt brukes til å erstatte andre fossile brensler som vil generere mer karbondioksid. Hvor utbredt er denne praksisen?

Jeg foretrekker å se på hvem som skal bære kostnadene ved hele prosessen. Vi må finne en økonomisk oppskrift for å unngå å gå konkurs og samtidig eliminere skadelige stoffer. Gruveselskaper er de mest avanserte på dette området, etter å ha forstått at når de inneholder mellom 3 og 5 % CO i gassen,2, deres produkt har derfor en mye lavere brennverdi, og derfor en lavere pris på markedet. Så de begynte å fange CO2 og økonomisk vil hele prosessen lønne seg for dem.

Du nevnte Norge flere ganger. Hva har dette med CO-lagring å gjøre?2 FORFALSKNING?

Nordmenn innser at de innen 20 eller 30 år vil avslutte olje- og gassutvinningen og trenger en ny inntektskilde. Et av prosjektene han satser på er CO-lagring2 fra hele Europa til de utvunnede oljefeltene. For eksempel deltar vi i dag også i et norsk prosjekt som utreder mulighetene for å transportere fanget CO2 til Norge.

Vi nevnte Norge, USA, Canada, Kina… Hvor er vi med CO-fangst?2 i Tsjekkia?

Fremfor alt er det forpliktelsene til Tsjekkia og EU når det gjelder å redusere utslipp. Og på den vitenskapelige siden er det Czech Geological Survey, som har jobbet med denne saken i nesten 20 år med lignende land i Europa.

Utslippsforpliktelser er et tema som med fjerning av CO2 av atmosfæren er nært knyttet. Er det en «luftrensende» aktivitet der utslippskilder kjøper tillatelser for å slippe forurensninger ut i atmosfæren?

Slike selskaper finnes, og i fremtiden vil det helt sikkert være flere som vil gjøre hele prosessen økonomisk lønnsom. Vi kan absolutt ikke regne med en tryllestav som vil løse alt, men vi trenger et helt system der CO er en del2 lagrer, bruker den andre delen.

Jeg skal bruke et morsomt eksempel: CocaCola karbonerer drikkene sine. Frukt og grønnsaker er pakket i CO2, for å holde dem friske lenger. Mange lignende småskala industrielle bruk vil gjøre hele karbonfangstprosessen interessant.

Det er også spørsmålet om transport, som må løses på en eller annen måte. Å trekke rørledninger er svært økonomisk krevende, men takket være den enorme kompresjonen som allerede er nevnt, kan til og med oljetankere eller store lasteskip brukes. Kina opererer allerede noen få for dette formålet. Det er en helt ny bransje som akkurat har startet.