Har du problemer med å finne albumtitler?

Jeg tror ikke tittelen er så viktig. Når et album er bra, kan du kalle det hva som helst.

Men vi jobbet mye med ham i studio denne gangen. Ett eller to forslag ble fremmet hver kveld. Vi skrev dem med en tusj på papir og festet dem på veggen. Da vi dro, hadde hun rundt tjuefem tegninger hengende fra seg. Men Frihet var ikke blant dem.

Da jeg visste at vi skulle filme i Norge, tok jeg en norsk-tsjekkisk ordbok og oversatte navnene på sangene. En av dem heter Solitude is Freedom, som heter Ensomhet er frihet på norsk. Gutta i bandet likte ordet frihet. Dessuten følte vi oss frie i Norge og likte å filme. Det var en pionerleir på en norsk øy ved havet, på fjellet, i et vakkert land. På grunn av alt dette heter plata Frihet.

Har du hatt tid til å utforske dette stykket land?

Jeg kom til nærmeste by i Ålesund en gang i løpet av disse fjorten dagene og bare for én time. Jeg ville se den og utnyttet at vi måtte kjøpe noe. Ellers ble det ikke tid til turer. Når noen hadde fri, gikk han i hvert fall en tur langs kysten. Men jeg lyktes ikke en gang.

Hvorfor skjøt du i Norge?

Vi spilte det trygt og ble enige om å jobbe med Greg Haver, en britisk produsent som nå bor i New Zealand. Vi har allerede spilt inn to album med ham, Rockfield og Nělí úm do plá. Vi hadde det alltid veldig bra med ham, vi trodde han forsto gruppen vår. Det kan trekke ut det viktigste fra sangene våre, de tingene vi kanskje ikke hører lenger.

Da vi henvendte oss til ham fortalte han at han gjerne ville lage plate med oss, men at han gjerne ville tatt oss ut av miljøet vårt igjen. Han tegnet innspillingsstudioer på den greske øya Santorini og i Norge.

Vi gledet oss først til Hellas. Vi tenkte vi skulle bruke badedrakter og tilbringe sen vår i varmen. Men så oppsto tekniske problemer og vi valgte Norge. Vi bodde også der i studio. Vi spilte inn fra ti om morgenen til åtte, ti om kvelden, så satte vi oss ned og skrev nye låter.

Vi har fire nesten ferdige, så vi tenkte vi skulle spille dem inn i november. Vi er i et kreativt spor, så hvorfor ikke dra nytte av det.

Hvert medlem av Chinaski skrev minst to sanger på albumet. I denne forbindelse er det variert, siden alle har en litt annen forfatters håndskrift. Var det med vilje?

Det var spontant. I øvingsrommet, før skytingen, løste vi det i forhold til at skiva skulle være komplett og at det alltid skulle være Chinaski. Blant låtene som ikke havnet på albumet, hadde vi også en som var ren funk. Vi fortsatte å spille den og fant ut hvordan vi skulle håndtere den i den endelige versjonen, men til slutt kom vi til den konklusjonen at den ikke var troverdig i vår gjengivelse.

Men totalt sett synes jeg vi klarte å finne gitarlyden på albumet. Vi har snakket om ham i årevis, men denne gangen spiller han flotte gitarer i sangene, jeg gleder meg til å spille dem live. Det er en stor beat, og vi liker den.

Big beat tilhører Chinaski, men det er også turer andre steder. For eksempel er sangen Konec izstý Rambousk, der Jiří Suchý synger, rent teatralsk. Hvordan ble hun født?

Forfatteren av musikken er vår bassist Tomi Okres. For mange år siden hadde han et band som het Cirkus. Hun hadde en sang på repertoaret som jeg likte veldig godt. Jeg fortalte Tom at jeg var entusiastisk for henne og at jeg ville prøve å transkribere teksten hennes til tsjekkisk. Men han fungerte ikke, så vi satte alt på vent. Imidlertid har jeg aldri glemt denne sangen.

Jeg har spilt på Semafor-teatret i Praha i åtte år. Nylig samlet jeg endelig motet og ba Jiří Suchý, hovedteaterpersonligheten, om teksten. Det tok litt tid før han fikk det ut, men det endte med at han skrev det til meg.

Men mitt første inntrykk var ikke bra. Jeg trodde det er så teatralsk at det ikke er noe for oss. Men gutta i bandet likte det, så vi spiller sangen. Jeg tror vi hadde det gøy å spille inn det.

En atypisk sang for Chinaski er Methylalkohol. Det er psykedelisk. Hvordan skjedde det?

Jeg skrev teksten hans for mer enn tretti år siden. I 1990 dro vi for å besøke trommeslageren vår Pavlo Grohman i landsbyen Veliš, som ligger i nærheten av Jičín, i huset han hadde fra bestefaren. Vi var beruset av den nylige revolusjonen, friheten, vi ønsket å leve et hippieliv, vi planla å bo sammen i et lignende hus.

Pavel malte taket grønt. Jeg lå under den en gang, og Jacques Préverts dikt Under den blå himmelen av metylalkohol dukket opp. Under påvirkning av alt dette skrev jeg en tekst om den grønne himmelen der vi alle elsker hverandre. Siden jeg bar den i hodet, glemte jeg den aldri.

En gang fortalte Tomi Okres meg at han hadde mange musikalske ideer, så jeg burde sende ham noen tekster. Så jeg sendte ham denne. Han kjente akkurat den psykedeliske atmosfæren og komponerte flott musikk. Det er en sang vi ikke ville ha laget eller funnet opp tidligere.

Chinaski har mange kjærlighetssanger på repertoaret. Men på den nye platen er det Love is for nothing, som har et helt annet innhold. Er dette en tankeendring?

Det er flere låter på det nye albumet som ikke er helt positive. For eksempel er ensomhet frihet. Jeg antar at det kommer med alderen. I dag virker ikke alt så rosenrødt for meg lenger, kjærlighet bringer også ting som ikke er veldig bra og som gjør vondt.

Den første impulsen var imidlertid Vlad Krausz sin tekst. Han sier kjærlighet er ubrukelig, den skaper bare problemer. Jeg likte ham nettopp fordi han ikke fremfor alt var positiv. Jeg tenkte det ville være greit å stille spørsmål ved kjærlighetens kraft med en slik tekst. Men det er også positive og kjærlige låter på albumet.

Helt på slutten er Smůla, en vakker ballade rett på slutten av albumet…

Jeg har laget en film en gang i livet. Den het Catch the Doctor og ble regissert av Martin Dolenský. Han døde dessverre i en bilulykke for rundt syv år siden. Da vi var ferdige med filmen, sendte han meg en tekstmelding og sa at hvis vi elsket ham, kunne vi gifte oss med ham. Men jeg glemte det litt.

I fjor flyttet familien min og jeg, og jeg fant en gammel datamaskin i skapet. Før jeg ga den til barna å leke med, slo jeg den på og fant denne teksten på skrivebordet. Det var som en melding fra graven. Jeg leste den og likte den så godt at jeg fant grunnmelodien den dagen.

Bandet og jeg gjorde så mange versjoner av sangen, men til slutt ga vi den opp.

Men etter den siste øvelsen før flyturen til Norge, da alle allerede var pakket, ba jeg keyboardspilleren vår Honzo om å spille den i par. Vi gjorde det første gang, andre gang, og gutta som ikke ville pakke ut noe mer fortalte oss fra døren at det var greit for oss å spille det i par. Så blomstret hun fullstendig under innspillingen. Jeg er veldig fornøyd med det.

Hvis vi tar budskapet til sangen jeg vil være sint litt ut av kontekst, er det mottoet for hele albumet. Du spiller hva du vil, du nyter det, ingenting forplikter deg. Det er sånn det er?

Ja. Jeg er en slave av musikk og jeg vil bli sint. Jeg har gleden av å leve, av å spille, jeg gleder meg til hver konsert, gutta i gruppa. Etter alle disse årene og så mange hitplater og singler, har jeg ingenting igjen å bevise for noen, og jeg kan nyte det. I den rette betydningen av begrepet. Dessuten er det utmerkede musikere i bandet, så vi spilte det ofte bra på albumet.

På lørdag startet vi en serie albumutgivelseskonserter i Třebíč. Gudfaren er alltid en fra offentligheten, fordi han tilhører oss. Vår produsent Greg Haver kommer til Praha for en konsert.