Hvalfangst har en lang tradisjon i ulike deler av verden. Så tidlig som for 8000 år siden registrerte mennesker sine møter med disse sjøpattedyrene i helleristninger på den sørkoreanske kysten. Europeernes hvalfangstlyst er beskrevet for eksempel i en gammelnorsk tekst skrevet rundt 1250 e.Kr., der forfatteren advarer mot visse typer hval: «som er brutale og nådeløse mot mennesker og hele tiden søker å ødelegge dem ved enhver anledning«Andre hvaler, mildere, er det motsatte.»konstant jaktet, drevet av hundrevis til grunne, hvor mange blir fanget og gir rikelig med mat til mennesker«, fortsetter teksten.

Forfatteren av studien og zooarkeolog fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Yuri van den Hurk, ønsket å støtte informasjon fra lignende tekster med materielle bevis. Sammen med sine kolleger undersøkte han derfor 719 hvalbein fra europeiske arkeologiske funnsteder, fra Norge til Portugal.

«Hvaler finnes ganske regelmessig under arkeologiske utgravninger, men de er ofte fragmenter. Å bestemme hvilken art det er er faktisk ganske vanskelig, selv om beinene er komplette,» sa van der Hurk. Imidlertid inneholder bein proteinet kollagen, hvis kjemiske sammensetning varierer mellom arter og familier.»Fra dette kan vi utlede mye informasjon om arten som knoklene tilhørte.«, sa eksperten.

Analyse av resultatene viste at mange hvaler som var rikelig i Nordøst-Atlanterhavet for hundrevis av år siden, siden har forsvunnet. Rundt 330 bein som ble undersøkt, tilhørte retthval, ofte nevnt i historiske kilder, og ytterligere 110 kom fra gråhval. Dette overrasket forskerne fordi de nesten aldri vises i journaler.

Det er nesten umulig å fastslå om hvalen, hvis bein ble undersøkt av arkeologer, døde av naturlige årsaker og kroppen ble vasket ut i havet, eller om den ble fanget av mennesker. Men retthval og gråhval var populære blant hvaler fordi de er milde og kroppen flyter på overflaten. Deres uforholdsmessig høyere antall blant beinene som ble undersøkt tyder på at europeere lette etter dem.

Van der Hurk og hans kolleger antar at århundrer med jakt på arten til slutt bidro til regionens befolkningssammenbrudd. Når det gjelder gråhvalfangerne, team «det siste slaget» som førte til at de forsvant fullstendig fra Nord-Atlanteren ble plantet av hvalfangere for hundrevis av år siden, forklarer van der Hurk.

Del artikkelen på Facebook