Boten ble satt til én million norske kroner, som tilsvarer 2,08 millioner kroner. Ved første øyekast kan det se ut til at dette ikke er et enormt beløp for Meta, men selskapet måtte betale det nevnte beløpet hver dag frem til en kur er forhandlet.

Med andre ord betyr dette i praksis at totalbeløpet lett kan overstige 30 millioner NOK (62,52 millioner kroner) på bare én måned. Samtidig har Meta vært betalingspliktig siden 14. august.

I retten argumenterer Metas advokater for at endring ikke kan skje over natten. «Samtidig har Meta allerede forpliktet seg til å be brukernes samtykke til å bruke deres personlige data til målrettede reklameformål,» argumenterte han tirsdag ifølge Reuters for norsk domstol, Metas representant, Christian Reusch.

Samtidig understreket han at tilsynet brukte en fremskyndet prosedyre for å fastsette boten. Selv om det ikke var nødvendig, sa han, hadde Meta ikke nok tid til å søke lindring.

Norsk tilsynsmyndighet ser imidlertid annerledes på ting. Ifølge ham ble Meta informert om sin intensjon om å ilegge bot i midten av juli. Ettersom selskapet ikke reagerte raskt nok, ila myndighetene en gjentakende dagmulkt frem til 3. november.

Boten kan imidlertid forlenges på ubestemt tid også før fristen går ut. Dette ville bety at det totale beløpet på boten som ble ilagt den amerikanske nettgiganten ville øke med millioner hver dag. Rettssaken fortsetter onsdag, hvor advokater skal forsvare myndighetens handling.

Samtidig er dette en nøkkelkamp for Meta. Etter hvert som brukerdatabeskyttelsen styrkes over hele Europa, kan enhver suksess i Norge få andre land til å saksøke moren til Facebook og Instagram.

Reuters bemerket at striden med Meta bare er toppen av isfjellet. Å samle inn brukerdata og deretter bruke dem til å målrette annonsering mer presist er en vanlig praksis blant store teknologiselskaper. Mens de mest seriøse selskapene ber om brukernes samtykke og dermed gir dem et valg når de bruker deres tjenester, prøver noen å omgå gjeldende lovgivning.