Samene er det urbefolkningen finsk-ugriske folk som bor i den arktiske regionen Lappland. – Anslaget er rundt 100 000 av oss. Samene har sine røtter i Nord-Norge, Sverige, Finland og Russland, sier Ante og legger til at samenes historie går tilbake til flere tusen år.

«Den virkelige samiske kulturen begynte rundt 2000 f.Kr., da språk begynte å ta form. Våre forfedre kommer fra øst, men baskerne i Spania burde være genetisk nærmest oss. Øst er det fordi disse to gruppene har blitt isolert for så lenge at genene deres har blitt like? Kanskje,» sier han, og legger til at selv forskere ennå ikke har funnet et klart svar.

Reindrift har alltid vært den viktigste inntektskilden for samene. «Rein er ekstremt viktig for oss. Vi selger hovedsakelig kjøttet deres, men i dag er de også en del av mange turistbedrifter. Vi bruker skinnet deres til å lage klær og vi lager en rekke verktøy av gevir og bein,» lister Ante.

Ifølge ham har den samiske levemåten ikke endret seg mye de siste 100 årene. «Det er ikke så annerledes. Vi er fortsatt veldig knyttet til naturen. Selvfølgelig har vi i dag moderne teknologi, hus og andre ting til rådighet. Vi bruker firehjulinger, snøscootere, til og med droner eller GPS-lokalisatorer for å jobbe med reinen. Det er annerledes, men vi er fortsatt unektelig knyttet til naturen, sier han.

Det som har endret seg, men til det bedre, er enkeltstaters tilnærming til samene selv, som har møtt åpenbar diskriminering og kulturelt press fra dem tidligere.

«Da de samiske barna kom til skolen, sa lærerne og spesielt pedagogene på hyblene at hvis de hørte samisk språk, ville de bli avskåret. Så de måtte holde seg stille til de skal lære finsk. Tanten min tilsto meg at hun ikke snakket i det hele tatt på to år i strekk. Hun var så forvirret at hun valgte å tie. Og hun var taus fra hun var syv til ni år, sier Ante om antikken.

«Assimileringspolitikken var tøff, den var vanskelig. I dag undervises samisk språk på skoler i det offisielle samiske territoriet. Men det er en konstant kamp. Vi er ikke mange, og vi må gjøre mye for å bevare vår kultur,» sa han.

Joik, altså den tradisjonelle samiske sangstilen, er utvilsomt en del av den samiske kulturen. «I tiden da vi ikke kunne skrive og spille inn historier, var Joik en slags beskrivelse av en person eller til og med et dyr. En melodi er veldig viktig i joik, som også kan uttrykke karakteren til en person, og noen ganger enda bedre enn et bilde eller tekst. Det vil formidle hvem han egentlig var,» sa Ante, som delte en vits under intervjuet.