8 minutters lesetid

Legg NATOs militærplanleggere til listen over de som er bekymret for å ha nok artillerigranater.

I de kommende månedene vil alliansen øke innsatsen for å lagre utstyr langs alliansens østkant, og utpeke titusenvis av tropper som kan skynde seg til hjelp for allierte på kort varsel – et tiltak som har som mål å forhindre Russland i å utvide krigen utenfor Ukraina .

For at dette skal skje, må NATO overbevise hvert land om å sørge for ulike elementer: tropper, trening, bedre infrastruktur – og fremfor alt store mengder dyre våpen, utstyr og ammunisjon.

Med land som allerede bekymrer seg for sine egne ammunisjonslagre og Ukraina som har et presserende behov for å få flere granater og våpen fra sine allierte, er det en risiko for at alle NATOs allierte ikke holder løftene og ikke bidrar til de nye planene til NATO. allianse.

«Hvis det ikke er noen som arrangerer en potetgull og forteller alle hva de skal ta med, så vil alle ta med potetgull fordi potetgull er billig og lett å finne,» sa James. J. Townsend Jr., tidligere amerikansk assisterende forsvarsminister for Europapolitikk. og NATOs politikk.

«Nasjoner,» la han til, «vil heller ta med potetgull.»

Det er en utfordring som NATO har møtt tidligere, og eksperter frykter at det kan bli et pågående problem for den vestlige alliansen etter hvert som Russlands krig går inn i sitt andre år. Mens USA og EU planlegger å skaffe flere våpen – raskt – vil gjenforsyningsprosessen uunngåelig ta tid.

Dette kan stride mot NATOs ambisjoner. Militære ledere vil presentere oppdaterte regionale forsvarsplaner denne våren for å hjelpe med å omdefinere hvordan alliansen beskytter sine én milliard innbyggere.

Tallene vil være tøffe, med tjenestemenn som snakker om opptil 300 000 NATO-tropper for å hjelpe til med å kjøre den nye modellen. Det betyr mye koordinering og cajolering.

«Jeg tror du trenger styrker for å konfrontere Russland realistisk,» sa en høytstående militærtjenestemann i NATO, og understreket behovet for «flere tropper» og spesielt «beredskapsstyrker».

Presset for «forberedelse»

Det er flere nivåer av «beredskap».

Det første nivået – som kan være rundt 100 000 soldater klare til å flytte innen 10 dager – kan rekrutteres fra Polen, Norge og de baltiske statene (Estland, Latvia og Litauen), sa Heinrich Brauß, tidligere assisterende generalsekretær i NATO for forsvarspolitikk og styrke. . planlegger. Det kan også inkludere multinasjonale kampgrupper som alliansen allerede har etablert på den østlige flanken.

Et andre lag med tropper ville da støtte disse troppene, klare til å utplassere fra land som Tyskland om 10-30 dager.

Men prosessen kan være komplisert. For hva? For å flytte så fort, selv om du får en måned, krever mye folk, utstyr og trening – og mye penger.

Noen hærer må øke rekrutteringsinnsatsen. Mange allierte vil måtte øke forsvarsutgiftene. Og alle må kjøpe mer våpen, ammunisjon og utstyr.

Ben Hodges, tidligere sjef for den amerikanske hæren i Europa, sa at «beredskap» er «i hovedsak, har du alle tingene du bør ha for å utføre oppdraget som er tildelt en enhet av en viss størrelse?»

«En artilleribataljon må skyte X granater per år for planleggingsformål for å opprettholde sitt ferdighetsnivå,» sa han. Tankbataljonen må engasjere mål, reagere på ulike situasjoner, og «demonstrere ferdigheter på farten, dag og natt, for å engasjere bevegelige mål».

«Det hele er veldig vanskelig,» sa han, og bemerket behovet for treningsbaner og ammunisjon, samt opprettholdelse av ekspertise, på grunn av personellendringer over tid. «Det er klart det tar tid og det er også dyrt.

Og det er selv om land kan finne selskaper som raskt kan produsere kvalitetsmissiler.

«Vi har hatt en tendens til å prøve å lagre ammunisjon på en billig penge … det er bare grovt utilstrekkelig,» sa Stacie Pettyjohn, forsvarsprogramdirektør ved Center for a New American Security. «Jeg tror problemene våre NATO-allierte står overfor er enda mer presserende fordi mange av dem ofte stoler på USA som forsikring.»

I mellomtiden har NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg gjentatte ganger sagt at allierte har trappet opp produksjonsarbeidet de siste månedene og at alliansen jobber med nye krav til ammunisjonslager.

Men han kjente også igjen problemet.

«Den nåværende forbruksraten sammenlignet med den nåværende hastigheten på ammunisjonsproduksjonen,» sa han i begynnelsen av mars, «er ikke bærekraftig.»

Den store testen

Når NATOs militære planer er ferdige, vil hovedsteder bli bedt om å gå inn – og eventuelt bidra med tropper, fly, skip og stridsvogner for ulike deler av planene.

Testen for NATO kommer i sommer, når lederne for de 30 medlemslandene i alliansen møtes i Litauen.

«Vi spør stater – basert på konklusjonene vi har fra våre tre regionale planer – hva vi trenger for å lage disse planene», sa en høytstående militærtjenestemann fra NATO, som snakket under dekke av «anonymitet».

«Jeg tror det vanskeligste,» la manageren til, «er innkjøp.»

Noen allierte har allerede erkjent at å møte NATOs behov vil kreve mye større investeringer.

– Vi trenger mer fart, enten det er materiell, personell eller infrastruktur, sa den tyske oberst André Wüstner, leder for sammenslutningen av uavhengige væpnede styrker, til Bild am Sonntag.

For eksempel utfører den tyske hæren de tildelte oppdragene, sa han, «men dette er ingenting sammenlignet med hva vi må bringe til NATO i fremtiden».

Og mens Berlin nå har et mye hyllet fond på 100 milliarder euro for å modernisere det tyske militæret, er det ennå ikke brukt en krone av de pengene, sa den tyske parlamentariske kommissæren for de væpnede styrker Eva Högl tidligere denne uken.

Kjernen i spørsmålet om beredskap er den omstridte debatten om forsvarsinvesteringer.

I 2014 lovet NATO-ledere å bruke 2 % av sin økonomiske produksjon til forsvar innen ti år. På toppmøtet i Vilnius i juli må lederne bestemme seg for et nytt mål.

«2 % som et gulv» ser ut til å være «tyngdepunktet» i debatten for øyeblikket, sa en høytstående NATO-tjenestemann, mens han advarte om at «2 % ikke ville være nok for alle».

Det andre spørsmålet er resten av meldingene. Tjenestemenn og eksperter forventer at de fleste høyvåkne troppene kommer fra europeiske allierte. Men det betyr at europeiske hovedsteder må øke innsatsen mens Washington vurderer hvordan de skal håndtere Kinas utfordringer.

Svaret vil vise om NATO mener alvor med sine ambisjoner.

«Det er vanskelig å sørge for at du holder deg på toppen av ditt militære spill i fredstid når det ikke er noen trussel,» sa Townsend, en tidligere amerikansk tjenestemann. NATO, sa han, er «i midten» av en stresstest.

«Vi sier alle de riktige tingene,» la han til. «Men på slutten av dagen, skal vi slippe unna med det og gjøre det rette? Eller skal vi prøve å slippe unna med å ta med chips? Juryen er ute.»

Kilde på engelsk: HER

555